Fra sigden til skurtreskeren. Landbruket i Østfold 1830-1980.

Boken "Fra sigden til skurtreskeren. Landbruket i Østfold 1830-1980". Utgitt av Østfold Landbruksselskap i 1980. 541 sider. Opplag 3000 eksemplarer.

Selges for 250,- kroner

Porto: 69,- kroner

-----------------------------------------------------------------

Landbruk er en fellesbetegnelse for de næringsgrener som har jorden som produksjonsgrunnlag. Landbruket omfatter jordbruk og skogbruk, men også viltbruk, reindrift og til en viss grad reiseliv. Bruken av ordet landbruk er inkonsekvent. Ofte blir det brukt om bare jordbruket, på samme tid som jordbruk ofte blir brukt i utvidet betydning om hele landbruket.

Landbruket er, ved siden av fiskeri og oppdrett, den viktigste næringen når det gjelder matproduksjon, og dermed avgjørende for matsikkerhet og mattrygghet. Landbruket produserer også andre varer enn mat, som fiber til klær, bygningsmaterialer og råstoff for oppvarming og biodrivstoff. Videre bidrar landbruket med tjenesteproduksjon, for eksempel innen turisme og rekreasjon. Landbruket er en næringsvei som er viktig for levekårene i rurale strøk generelt, og for landbruksbefolkningen spesielt.

Men landbruket er mer enn en næringsvei. Landbruket produserer mange fellesgoder, som for eksempel et kulturlandskap hvor vi kjenner oss hjemme eller som fasinerer oss, eller plasser hvor vi kan sanke sopp, bær og ville vekster, eller hvor vi bare kan gå tur eller slappe av. Multifunksjonelt landbruk er et begrep som brukes om landbrukets mangesidige karakter. Et tilgrensende begrep er landbrukets økosystemtjenester.

Siden landbruket er den viktigste kilden til mat er landbruksproduksjon avgjørende for verdens og det enkelte lands befolkning. Den økonomiske betydningen er imidlertid ikke nødvendigvis like stor. Det er en klar negativ sammenheng mellom et lands brutto nasjonalprodukt (BNP) og landbrukets andel av BNP. Jo høyere BNP et land har, jo lavere betydning har landbruket for BNP.

Globalt brukes halvparten av jordas beboelige areal til jordbruksproduksjon. Det utgjør 51 millioner km². Av dette brukes 77 prosent til husdyrproduksjon eller til produksjon av fôr til husdyr, mens kun 23 prosent brukes til plantebasert matproduksjon, det vil si korn, grønnsaker, frukt og bær som vi mennesker spiser. Den plantebaserte produksjonen utgjør likevel 82 prosent av den globale kaloriproduksjonen. I en tid med klimaendringer og miljøproblem vil en overgang til mer plantebasert diett være ønskelig. Dette er også anbefalt i nye globale rapporter som Eat-Lancet.

FAO anslår at det er om lag 570 millioner gårdsbruk i verden, hvorav mer enn 500 millioner er familiebruk (2016). På verdensbasis er mer enn 80 prosent av gårdsbrukene under 20 dekar. Gjennomsnittet er 1,2 dekar. I lavinntektsland og lav- til middelsinntektsland minket det gjennomsnittlige gårdsbruket fra 1960—2000, mens det økte i størrelse i høyinntektslandene.

I Norge er 3,5 prosent av de totale landarealet dyrka mark mens hele 37 prosent er skog. All dyrka mark anvendes til jordbruksformål men også skogs- og fjellområder anvendes til beite av husdyr og tamrein.

Jordbruksareal og skogareal i de ulike fylkene i Norge i 2023 i antall dekar (kilde Statistisk sentralbyrå)

Fylke Jordbruk (areal) Skog (areal)

Viken 2 024 947 11 224 812

Oslo 7 474 246 520

Innlandet 2 022 050 18 760 567

Vestfold og Telemark 640 939 6 530 461

Agder 307 676 6 027 277

Rogaland 1 004 671 1 423 886

Vestland 818 095 4 887 133

Møre og Romsdal 507 413 2 601 826

Trøndelag 1 634 662 10 566 655

Nordland 544 611 4 182 345

Troms og Finnmark 334 647 3 486 134

Jordbruket i Norge er i all hovedsak innrettet mot husdyrproduksjon. I 2015 var 66 prosent av det dyrka arealet eng til slått og beite, mens 29 prosent var korn og oljevekster til modning. Også mye av denne produksjonen går til husdyr, da i form av kraftfôr. Regner en inn dette går nærmere 90 prosent av jordbruksarealet i Norge til produksjon av fôr til husdyr mens bare 10 prosent av arealet går til produksjon av plantebasert mat.

Norsk landbruk har gått gjennom en omfattende strukturutvikling. Antallet jordbruksbedrifter – eller gårdsbruk – gått ned fra 155 000 i 1969 til 37 500 i 2023 (SSB). Det er en nedgang på over 75 prosent. Nedgangen er på over 14 prosent bare over tiårsperioden fra 2013 til 2023. Jordbruksarealet har derimot vært relativt stabilt. Det var 9,55 millionar dekar i drift i 1969 og 9,85 millionar dekar i 2023. Dette innebærer at det gjennomsnittlige arealet per gårdsbruk har økt fra 62 til 262 dekar. Videre innebærer det at de aktive gårdsbrukene leier stadig mer av sitt driftsgrunnlag. Siden 1969 har det vært en tredobling av leiearealet. Mens hvert bruk leide 15 prosent av arealet de drev, var 46 prosent av arealet leieareal i 2019.

Strukturendringene har foregått parallelt med en omfattende teknologisk utvikling. Dette har ført til en kraftig vekst i arbeidsproduktiviteten. I perioden 1973–2016 er det bare fiskeri og oppdrett som har hatt høyere vekst i arbeidsproduktivitet enn jordbruk og skogbruk.

I skogbruket har den teknologiske utviklinga i stor grad handlet om innføring av hogstmaskiner og lastbærere. Mens det før midten av 1990-tallet var vanlig å avvirke («hogge») tømmer med motorsag er mer enn 95 prosent av skogen nå tatt ut ved hjelp av hogstmaskiner. Manuell hogst skjer som regel bare i forbindelse med tynning og ungskogpleie.

I jordbruket har den teknologiske utviklinga de siste åra foregått på mange områder. Dels har det handlet om nye driftsbygninger, melkemaskiner og senere melkeroboter. Utendørs har det handlet om større traktorer og mer effektive maskiner. Omlegging av drift fra grastørking ved hjelp av hesjing, til silofôr og senere til rundballer har gjort drifta mer effektiv. Avlsarbeid som har ført til nye plantesorter og økt produktivitet i husdyrholdet er andre forhold som har hatt stor betydning.

Parallelt med den tekniske utviklingen har det kommet mange miljøkrav i landbruket. Dette gjelder både i jordbruk og skogbruk.

I jordbruket er det blant annet krav om gjødselplanlegging, krav til lagerkapasitet og spredeareal for husdyrgjødsel og regionale miljøkrav i forhold til jordarbeiding. Tema som dyrevelferd og antibiotikaresistens har også blitt tatt inn i jordbrukets miljøkrav. Bakgrunnen for de mange krav ligger i en generell endring i samfunnet der helse og miljø har fått større betydning, men også at norsk landbruk vil framstå som noe bra og dermed oppnå tillitt hos forbrukere. Tanken har vært at hele det norske landbruket skal dra i miljøvennlig retning. Merkeordninger som Nyt Norge er nå godt kjent blant forbrukere.

I skogbruket er det krav om å ivareta biologisk mangfold. Særlig gjelder dette truede arter. Interessekonflikter forekommer og her har særlig flatehogst vært mye diskutert. I Norge er 60 prosent av det som avvirkes av skog flatehogst. Initiativ finnes for å kvalitetsmerke tømmer som er avvirket uten bruk av flatehogst og hvor det tas hensyn til natur og friluftsliv. I Sverige finnes en slik merkeordning (Plockhugget). I internasjonal sammenheng finnes flere merkeordninger hvor fokus ligger på bærekraftig avvirkning og etiske merkeordninger.

I overkant av 4 prosent av det norske jordbruksarealet drives økologisk. Økologisk matproduksjon gjøres uten bruk av kjemiske sprøytemidler og mineralgjødsel og etter strenge retningslinjer i forhold til blant annet dyrevelferd. Sammenlignet med de andre nordiske landene ligger Norge lavere i produksjon så vel som forbruk av økologisk mat. Danmark hadde i 2020 13 prosent økologisk mat og i Sverige var det ni prosent økologisk mat i 2020. Globalt sett er Norge derimot over gjennomsnittet. Økologisk skogsdrift har ikke hatt tilsvarende gjennomslagskraft som økologisk jordbruk og det finnes ingen merkeordninger for økologisk skogsdrift i Norge.

Landbruksorganisasjonene omfatter interesse- og næringsorganisasjonene som Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Økologisk Norge. Videre fins økonomiske organisasjonene som landbrukssamvirket og avlsforeningene for de ulike husdyrartene og forskning og veiledningstjenester som NIBIOog Norsk Landbruksrådgivning.

Den offentlige forvaltningen med ansvar for landbruket og gjennomføringen av landbrukspolitikken på lokalt nivå er fordelt på områdene jordbruk, skogbruk, hagebruk, reindrift og veterinærvesen, med Landbruks- og matdepartementet (LMD) som øverste politiske myndighet.

Landbruksutstillinger er dels både produsent- og forbrukerrettede utstillinger som viser produkter, maskiner og teknisk utstyr, produksjonsforhold med mer, og dels spesialutstillinger som søker å stimulere interessen blant produsentene, for eksempel husdyrutstillinger. Ekeberg-utstillingen i Oslo i 1959 ble arrangert i forbindelse med 150-årsjubileet for Det Kongelige Selskap for Norges Vel og 100-årsjubileet for Norges landbrukshøgskole (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). I dag foregår det en rekke regionale landbruksutstillinger i de ulike landsdelene, der Dyrsku'n i Seljord samler mest folk.

-------

Østfold er et norsk fylke, mellom Oslofjorden i vest og riksgrensen mot Sverige i øst og sør. I nord grenser Østfold mot Akershus, og i sør og sørvest danner Iddefjorden grensen mot Sverige. Til fylket hører også øygruppen Hvaler i den østlige delen av ytre Oslofjord, utenfor Iddefjordens munning, likeledes de øvrige øyene på østsiden av Oslofjorden nordover til Bevøya nord for Jeløya.

Østfold utgjorde i middelalderen Borgarsysla og Borg (Sarpsborg). Området fikk navnet Fredrikstad Amt med Smaalenene da amtsinndelingen ble innført i 1660-årene. Navnet ble senere endret til Smaalenenes Amt. I 1768 ble Heggen og Frøland fogderi, det vil si Askim, Eidsberg og Trøgstad, lagt til. Fylkets navn ble endret til Østfold i 1919.

Navnet Østfold er dannet av Fold(in), det gamle navnet på Oslofjorden, og henspiller på beliggenheten øst for fjorden.

Fylkeskommunens administrasjon ligger i Sarpsborg, Statsforvalterembetet (Fylkesmannsembetet) i Moss. Østfold danner et valgdistrikt ved stortingsvalg.

I 2020 ble Østfold slått sammen med Akershus og Buskerud, og ble en del av det nye Viken fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Reformen ble delvis reversert, og Østfold ble gjenopprettet som fylke i 2024 – nå uten Rømskog kommune.