Ole Mæhle NY PRIS!

Selger et flott og fargesterkt maleri av den kjente kunstneren Ole Mæhle.

Motivet har han hentet fra Nidarø med retning mot Nidarosdomen, med den karakteristiske gangbrua i forgrunnen.

Malt i en vakker koloritt som gikk igjen i hans tidlige arbeider.

Dette er olje på plate.

Maleriet med ramme måler 48,5x42cm

Ny innramming

Maleriet befinner seg i Trondheim men kan sendes.

Norsk kunstnerleksikon om Ole Mæhle:

M. vokste opp i Trondheim og gjorde seg tidlig kjent med Kunstforeningens faste galleri og med det rikholdige bibliotek i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Allerede som middelskoleelev fikk han undervisning av Harald K. Stabell. Av malerne i det lokale miljø fikk særlig Annar Eggen og Einar Bothner en viss betydning for ham. Sine jevnaldrende bysbarn Søren Steen-Johnsen og Harald Dal ble han først kjent med i Oslo. M. debuterte på De 7 unges utstilling i Kunstnerforbundet 1926, og stilte året etter ut i sin hjemby, der han bl.a. viste en rekke fargesterke akvareller. Han var i disse første år merkbart preget av Axel Revolds kraftige koloritt og faste formoppbygging. Dette gjelder ikke minst koloritten i noen bilder fra Namdalskysten fra begynnelsen av 1930-årene med fiskere i gule sjøhyrer, båter og krapplakkrøde fiskebuer mot blå-grønn sjø, og det gjelder til en viss grad noen sommerbilder fra Lofoten. Etter hvert ble tonen mer personlig, preget av mildt vemod og tunge mollklanger som i det fine sommernattsbildet fra Ålmansberget (Trøndelag Kunstgalleri). Paris-oppholdet i 1926 med Per Krohg som lærer, markerte slutten på hans egentlige læretid. Han var dette året mye sammen med sitt bysbarn Bjarne Ness, som døde denne vinteren i Paris. Studieåret ble avsluttet med en fottur fra Paris til Roma sammen med Willi Midelfart. Møtet med Sydens sol intensiverte hans skildring av lyset, et trekk som siden skulle komme til å prege hans bilder. I 1932 slo M. seg ned på Lillehammer, og kom til å leve seg inn i det egenartede kunstnermiljø som siden århundreskiftet var grodd fram der. Lars Jorde, Einar Sandberg, Kristen Holbø og Alf Lundeby aksepterte den unge nykomling og ble hans gode venner. Thorvald Erichsen gjestet fremdeles Lillehammer i midten av 30-årene, og trolig fikk hans lysfylte palett betydning for M.s koloristiske utvikling. Selv har han erkjent sitt kunstneriske slektskap med både Erichsen, Henrik Sørensen og Alexander Schultz. I Lillehammer fant han sine motiver. En særegen solfylt tone preger hans malerier fra 30-årene, og han nådde fram til en personlig tone og koloritt.