UNNI NIELSEN RAMONS HUS

UNNI NIELSEN RAMONS HUS

Tiden Norsk Forlag A/S, 1994

«Han ser ut som en av turistene fra Europa, grå, tung, tynn i hå- ret. Jeg har møtt så mange menn nesten nøyaktig maken til ham i Ramons hus og vet hva han venter seg av meg. Han er alltid den samme, uforanderlig, uten ansikt eller særpreg. Kulda i det nye landet er et ispust som trenger gjennom klærne og treffer meg direkte på huden, brått, smertelig. Jeg skjelver og hakker tenner. Han ser det og legger en arm rundt meg. Så tynnkledd du er, sier han, - og så lita.» Maria har kommet til det nye landet, til en grå kald by full av skarpe hjørner og streng ryddighet. En by uten lukter, nesten uten farger, en frossen, stivnet by der alt er lamslått av kulde. Maria er "postordrebrud". Med seg bærer hun minnet om Det grønne rommet, tilfluktsstedet helt fra begynnelsen, det hemmelige stedet der et barn kunne gjemme seg og være usynlig.

Og det er minnet om Ramons hus. Ramon som ga hen rød silkekjole, og selv lærte henne opp til å betjene hans kunder. Og nonnene som hun gikk på skole hos, og sang i kor hos, som førte henne inn i musikkens verden. Move to Archive X Og det er Pajaro, tiggeren som ble hennes fortrolige, som lærte henne å stå ved siden av seg selv når smerten ikke var til å holde ut. Minnet om Pajaro er med til det kalde landet, akkurat som Det grønne rommet og musikken er det. Marias historie er en historie om kontraster, om motset- ninger. Den griper, rører, opprører. Dette er en bok som tar deg rett inn i de altfor sterke opplevelsene til et meget ungt menneske som har fått gjøre altfor mange erfa- ringer altfor tidlig. <<> er Unni Nielsens sjette ungdomsroman.