Bildegalleri
"Almuevennen" - div. utg. fra 1868-1870. Alle illustrert med norske prospekter.
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt – Synlig brukt
Diverse utgaver av tidsskriftet "Almuevennen" fra årgangene 1868, 1869 og 1870. Alle har forsideillustrasjoner med norske prospekter/motiver.
Bladene selges for 75,- kroner stk. + porto.
Følgende nummer er tilsalgs:
Nr. 2-1868: "De syv Søstre og Thjøtø"
Sju søstre er en fjellrekke som fyller den sørøstre delen av øya Alsta, sør og øst for Sandnessjøen i Alstahaug kommune i Nordland. Tjøtta er en øy i Alstahaug kommune, Nordland, vest for utløpet av Vefsnfjorden.
Nr. 13-1868: "Havstrilerne"
Stril er ein person som høyrer til bonde- og fiskarbefolkninga på Strilelandet omkring Bergen, særleg på øyane (havstril).
Nr. 24-1868: "Torvet i Bergen"
Nr. 44-1868: "Finkirken ved Kjøllefjord"
Finnkjerka er et nes i Lebesby kommune i Finnmark. Bratt nes ved munningen av Kjøllefjorden i Laksefjorden, på vestsiden av Nordkinnhalvøya.
Nr. 38 & 39-1868: "Fra Regattaen i Stavanger"
Landsregattaen var en folkefest som ble arrangert i Stavanger i 1868, der forskjellige typer båter konkurrerte i seiling og roing, der også sjødyktighet og hvor godt båten var bygd ble vurdert.
Nr. 5-1869: "Parti fra Mjøsen"
Mjøsa er en innsjø på grensa mellom Innlandet og Akershus fylker. Den er Norges største innsjø.
Nr. 6-1869: "Hamars Domkirke"
Domkirkeruinene på Domkirkeodden er det som er igjen av den gamle Hamar domkirke, som ble påbegynt i 1152, og sto ferdig omkring 1200.
Nr. 10-1869: "Sætesdalen" - "En Søndagskveld i Sætesdalen"
Setesdal er elven Otras dalføre i Agder, opprinnelig brukt om Valle og Bykle kommuner øverst i dalen, senere er Setesdal brukt også om kommunene lenger nede i dalen: Bygland, Evje og Hornnes og Iveland kommuner.
Nr. 19-1869: "Midnatsolen" [Billedet viser Østfjordens Munding seet indenfra. Til høire sees Gjøgurtaa, til venstre ligge de høie Siklefjordsfjelde...]
Nr. 16-1869: "Beeren Eiland"
Bjørnøya er en norsk øy i Barentshavet sør for Spitsbergen, den sørligste av Svalbards øyer.
Nr. 34-1869: "Fra Folkefesten paa Ladegaardsøen den 28d Juli"
Bygdøy eller Bygdø er ei halvøy mellom Bestumkilen og Frognerkilen i Oslo. Området inkluderer også øyene Killingen og Store og Lille Herbern. Før 1870-årene var halvøya kjent som Ladegaardsøen.
Nr. 40-1869: "Fjelde i Romsdalen"
Romsdalen er et dalføre i Romsdal som strekker seg fra bunnen av Romsdalsfjorden ved Åndalsnes i Rauma kommune i Møre og Romsdal, og 60 kilometer sørøstover til Lesjaskogsvannet (611 meter over havet) i Lesja kommune i Innlandet. Gjennom dalen renner elven Rauma.
Nr. 46-1869: "Grevskabet Laurvig"
Larvik er en kommune i Vestfold fylke. I vest grenser kommunen mot Porsgrunn og Siljan i Telemark, i nordvest og nord mot Buskerud, i nordøst mot Holmestrand og Tønsberg, i øst mot Sandefjord og i sør mot Oslofjorden og Skagerrak.
Nr. 7-1870: "Fiskeri i en norsk Fjeldbygd"
Nr. 8-1870: "Kongsberg"
Kongsberg er en kommune i Buskerud fylke. Den omfatter Numedal og Lågendalen fra Pikerfossen rundt 8 kilometer nord for bysenteret til noe nedenfor Hvittingfoss rundt 35 kilometer sør for bysenteret. Kongsberg ligger ved inngangen til Numedal; lenger sør kalles dalen Lågendalen
Nr. 9-1870: "Stavangers Kirke"
Stavanger domkirke er en treskipet basilika fra middelalderen, med romansk skip og gotisk kor uten tverrskip oppført i hugd stein. Kirken ligger ved nordenden av Breiavatnet i Stavanger.
Nr. 15-1870: "Hardangerfjorden ved Ulvik"
Ulvik herad er en kommune i Vestland fylke. Den grenser i vest til Voss herad, i nord til Aurland, i øst til Hol, i sør til Eidfjord, i sørvest til Ullensvang kommuner. Ulvik ligger i landskapet Hardanger og var del av Hordaland fylke inntil sammenslåingen til Vestland fylke i 2020.
Nr. 17-1870: "Sagene ved Kristiania" "Parti af Sagene med Hjula Væveri i Forgrunden"
Hjula Væveri var et norsk industriselskap grunnlagt ved Akerselva i 1855 av Halvor Schou.
Nr. 24-1870: "Vandfald ved Arendal"
Arendal er en kommune i Agder fylke, på sørlandskysten mellom Nedenes sør for Nidelvas utløp og Oksefjorden (Tvedestrandsfjorden) med øyene utenfor; de største er fra sørvest: Gjervoldsøy, Hisøy, Tromøya, Flosterøya (Flosta) og Tverrdalsøya. Bysenteret ligger ved Pollen, innerst i Galtesund, som fører inn til byen mellom Hisøy og Tromøya..
Nr. 27-1870: "Torghatten"
Torghatten er et fjell i Brønnøy kommune, Nordland fylke, og ligger helt sør på øya Torget.
Nr. 34-1870: "Lomseggen"
Lomseggje er eit fjell på grensa mellom Lom og Skjåk kommunar, Innlandet, like vest for Lom sentrum (Fossbergom) i Ottadalen. Høgaste punktet er 2068 meter over havet.
---------------------------------------------------------------
Almuevennen var et norsk ukeblad som utkom i perioden 1848–1893. Almuevenn ble grunnlagt av statsrevisor Johan Christian Johnsen som også var redaktør hele bladet utgivelsestid.
Avisen markerte seg de første årene som frisinnet og liberal. Med tiden utviklet den seg i moderat konservativ retning og valgte blant annet høyresiden i statsrådssaken.
Almuevennens utgiver og redaktør var Johan Christian Johnsen, stortingsmann fra Stavanger og seinere riksrevisor. Han tok sete i Stortinget i 1848 og ga ut første nummer av bladet i 1849. Folke opp lysning, avhold og misjon var hans program både på Stortinget og i avisspaltene. Johnsen ga også ut og skrev egenhendig det meste av Norges første konversasjonsleksikon, det tre bind sterke Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber. Før han startet Almuevennen, redigerte Johnsen noen år Stavanger Amtstidende (1843–1846) og startet månedstidsskrift et For Ungdommen (1846–1847) og Missionsblad for Børn (1847). Almuevennen og trykkeriet skaff et ham en tid så gode inntekter at han også kunne gi pengebidrag til en rekke vitenskapelige arbeider.
Johan Christian Johnsen grunnla bladet med formålet «et Ugeblad til Oplysningens Fremme blandt Menigmand». Bladet kom ut en gang i uken og var skrevet for folk flest, den brukte grafiske illustrasjoner og den krydret spaltene med interessante fortellinger om liv og skikker i mange land. Fra 1855 ga bladet også ut et tillegg, Adressebladet, som det måtte abonneres spesielt på. Her ble det lagt større vekt på aktuelle nyheter, notiser så vel som lengre artikler.
Den ble angrepet både fra konservativt og radikalt hold. Morgenbladets angrep var hyppige og krasse, og i det radikale Verdens Gang luftet en leser sin skuffelse: «[...] den såkalte 'Almuevennen' – et navn vi tror utgiveren nå bør forandre til 'Regjeringsvennen' [...]. Dette skal antakelig være en liten lommeutgave av «Morgenbladet» og Regjerings- og Embedspressen, som jevnsides med det saakaldte «Fædreland» skal kolporteres nu til «Almuen».»
Almuevennen ble en av norsk presses første opplagssuksesser. På sitt beste på 1870-tallet hadde bladet mer enn 22 000 abonnenter og kjøpere, og det ble lest over hele landet, ikke minst på bygdene. Det nådde ut i en tid da kirke og stat slapp religionsutøvelsen fri, og da verdslige bøker fant sin plass i hjemmene i tillegg til huspostill og almanakk.
Almuevennen kom til å åpne verden for vanlig folk som til da hadde måttet støtte seg til prest og lensmann for å få vite hvordan det sto til i Kristiania og i den store verden. Bladet var «ein kjærkommen gjest frå fyrste stund», sa en Vågå-mann. Han tinget bladet i 1864 og mente at det «var liksom dei med eitt skulde flytt grendi hundre mil nærar den store verdi».
Etter noen gode økonomiske år for Almuevennen ble det trangere tider, med stadig sterkere konkurranse fra mer radikale aviser som Søren Jaabæks Folketidende og Verdens Gang. I 1892 lot utgiveren avisen gå videre til Vilhelm Aubert, utgiver og redaktør av en annen moderat konservativ avis, Fædrelandet. Aubert slo de to avisene sammen til én, gjorde den til dagsavis og ga den et nytt avishode: Landsbladet.
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 13.7.2024, 17:47 ・ FINN-kode: 361089557