Norges fisker

Boken "Norges fisker" av Bengt Christiansen. Utgitt i 1976. 167 sider. Heftet.

Selges for 70,- kroner

Porto: 58,- kroner (sendt som brev)

-------------------------------------------------------------

I norske farvann finnes 332 fiskearter hvor 47 er ferskvannsarter og 285 er saltvannsarter.

Fisk er vekselvarme virveldyr som lever i vann og puster med gjeller. I eldre språk kunne fisk bety de mange ulike sjølevende dyr. For eksempel kunne hval bli omtalt som hvalfisk, noe som indikerer at en hval ble regnet for å være en fisk.

Fiskene er svært ulike i form og utseende og det er større forskjell mellom fisk som slimål og kutlinger enn det er mellom amfibier og pattedyr. Et felles trekk for fiskene er at de fleste, i tillegg til gjeller, har finner og hudskjell.

I dag finnes det over 30 000 arter av fisk, men antallet er svært usikkert og det oppdages og beskrives et stort antall arter hvert år. Slektskapet mellom mange av artene er også uavklart, så her gjenstår mye arbeid. I norske farvann regnes det med at det finnes 329 fiskearter, hvor 44 er ferskvannsfisk og 285 er saltvannsfisk. Det er forventet at endel nye, mer varmekjære arter vil dukke opp i norske farvann ettersom sjøtemperaturen stiger som følge av klimaendringer. Vanlige norske arter i havet er torsk, sild og sei. Vanlige arter i ferskvann er laks og ørret.

Fisk som gyter i ferskvann kalles ferskvannsfisk, mens fisk som gyter i havet kalles saltvannsfisk. De fleste arter er så sterkt tilpasset enten saltvann eller ferskvann at de ikke har mulighet for å vandre mellom og overleve i de ulike miljøene. En saltvannsfisk vil raskt dø i ferskvann, mens en ferskvannsfisk vil dø i saltvann. Det er imidlertid en del fiskearter som kan foreta slike vandringer. Ferskvannsfisk som vandrer til havet på næringsvandring kalles anadrome; gode eksempler er laks og havniøye. Saltvannsfisk som oppsøker ferskvann for å vokse kalles katadrome; ål er et godt eksempel. En del arter er spesielt fleksible og kan leve godt i svært ulike miljø; trepigget stingsild finnes i både ferskvann, brakkvann og åpent hav.

De fleste fiskearter opptrer med to genetisk bestemte kjønn, og man kan ofte se forskjell på hann og hunn, i hvert fall under gytetiden. De fleste strålefinnefisker har ytre befruktning, der hunnens egg befruktes i vannet av hannens melke (sperm, sæd). Alle bruskfiskene (haier og skater), og en del strålefinnefisker (som for eksempel uer og ålekvabbe) har indre befruktning der hannen har parringsorganer dannet fra bukfinnene. Mange arter med indre befruktning føder levende unger etter en «drektighetstid» som kan bli svært lang. Andre arter gyter eggene etter kort tid, og klekkingen skjer i vannet. Hos endel arter påvirker miljøet hvilket kjønn et embryo utvikler seg til. Andre arter skifter kjønn, som for eksempel rødnebb (hunn) og blåstål (hann).

At fiskene er vekselvarme betyr at kroppstemperaturen stort sett er lik temperaturen i vannet rundt, til forskjell fra hos fugler og pattedyr, som opprettholder en stabil og høy temperatur uavhengig av temperaturen i miljøet rundt. Dette gjør at fiskene er sterkt påvirket av temperaturen i omgivelsene.

Fiskeri er en stor industri i Norge. I 2018 var den norske fangsten av marin fisk på 2,5 millioner tonn fisk, mest torsk og sild, til en førstehåndsverdi av 20 milliarder kroner (tall fra Statistisk Sentralbyrå). I tillegg kommer et omfattende fiskeoppdrett, der hovedmengden er laks. Førstehåndsverdien på oppdrettet laks var i 2018 hele 64,6 milliarder kroner. Det utøves kun et begrenset kommersielt fiske etter ferskvannsfisk. Sportsfiske er imidlertid utbredt både i ferskvann og i sjø.

Sansene hos fisk er velutviklet med blant annet lukte-, smaks-, hørsels-, syns- og likevektssans. Mange arter kan også sanse elektromagnetiske eller elektriske felt.

Ferskvannsfisk i Norge er de 44 artene av fisk som gyter i ferskvann (elver og innsjøer), og som lever sitt første yngelstadium i ferskvann her i landet. De fleste ferskvannsfisk lever hele livet i ferskvann. Noen ferskvannsfisk, som for eksempel laks, kan foreta vandringer til saltvann i visse perioder. Disse artene kalles anadrome. Noen ytterst få arter, som for eksempel trepigget stingsild, kan reprodusere og leve både i ferskvann og saltvann.

Oversikt over ferskvannsfisk i Norge:

(N = naturlig innvandret; I = Innført)

Niøyefamilien

Havniøye (N)

Elveniøye (N)

Bekkeniøye (N)

Arktisk niøye (N)

Karpefamilien

Karuss (N)

Gullfisk (I)

Karpe (I)

Leuciscidae (mangler norsk navn)

Mort (N)

Gullbust (N)

Stam (N)

Vederbuk (N)

Ørekyt (N)

Sørv (N)

Asp (N)

Regnlaue (I)

Laue (N)

Flire (N)

Brasme (N)

Sandkryperfamilien

Sandkryper (Grundling) (I)

Suterfamilien

Suter (I)

Dvergmallefamilien

Dvergmalle (I)

Gjeddefamilien

Gjedde (N)

Loddefamilien

Krøkle (N)

Laksefamilien

Laks (N)

Ørret (Aure) (N)

Regnbueørret (I)

Pukkellaks (I)

Ketalaks (I)

Røye (N)

Bekkerøye (I)

Kanadarøye (I)

Sik (N)

Lagesild (N)

Harr (N)

Lakefamilien

Lake (N)

Stingsildfamilien

Trepigget stingsild (N)

Nipigget stingsild (N)

Ulkefamilien

Hvitfinnet steinulke (N)

Steinsmett (steinulke) (N)

Hornulke (N)

Abborfamilien

Abbor/åbor (N)

Gjørs (N)

Hork (N)

Laksabborfamilien

Rødgjellet solabbor (I)