"I form etter 50" - Kristen Damsgaard & Peter F. Hjort

Boken "I form etter 50" av Kristen Damsgaard & Peter F. Hjort. Utgitt i 1986. 144 sider. Heftet.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

-------------------------------------------------------------

Trening er systematisk oppøving av visse ferdigheter og egenskaper. I idrett omfatter trening all fysisk og psykisk virksomhet som bedrer eller vedlikeholder en utøvers prestasjonsevne.

Trening av kroppen deles gjerne i grunntrening og spesifikk trening. Grunntreningen tar sikte på å øve opp organene som har betydning for den generelle prestasjonsevnen, mens spesifikk trening er tilleggstrening for å bedre prestasjonsevnen i en spesiell idrettsgren.

Treningskvantitet handler om mengden trening som blir lagt ned, for eksempel antall timer per uke. Treningskvalitet handler om hvor intensiv treningen er. For eksempel er det stor forskjell på å trene intensivt før en konkurranse og trene med lav intensitet som en del av restitusjon etter en skade.

Trening kan også deles inn i utholdenhetstrening, styrketrening, teknikktrening og mental trening.

Før all trening er det viktig med lett fysisk aktivitet (oppvarming) for å øke kroppstemperaturen gradvis. Dette bedrer prestasjonene og reduserer faren for skader.

Bevegelighetstrening er også viktig for å forebygge skader og øke treningseffekten. Dette kan for eksempel være aktive og passive tøyninger av muskulaturen før, under eller etter treningen.

Utholdenhetstrening deles gjerne inn i aerob og anaerob trening.

Aerob utholdenhetstrening kan også kalles kondisjonstrening. Dette foregår med tilstrekkelig tilgang på oksygen (aerobt) og øver opp den aerobe kapasiteten.

Aerob utholdenhetstrening kan deles i intervalltrening og distansetrening. Intervalltrening er veksling mellom belastning og hvile, eller mellom høyere og lavere belastning. Distansetrening foregår med en kontinuerlig og jevn, men forholdsvis lav belastning.

Anaerob utholdenhetstrening kan også kalles tempotrening. Dette er trening hvor den aerobe arbeidskapasiteten overskrides og anaerob energifrigjøring fører til dannelse av melkesyre i musklene. Man kan derfor kjenne at man blir stiv eller «sur» i musklene. Slik trening øker den anaerobe kapasiteten.

Anaerob utholdenhetstrening drives oftest etter intervallprinsippet med maksimal belastning. Målet er å trene utøveren opp til å holde høy intensitet også etter at trettheten har frembrakt ubehag.

Styrketrening øver opp generell muskelstyrke eller spesielle muskelgrupper. Det skilles mellom dynamisk (isoton) og statisk (isometrisk) muskelstyrke og styrketrening.

Dynamisk muskelstyrke er en muskels styrke når den forlenges eller forkortes. Statisk muskelstyrke er den styrken en muskel i ro kan påvirke et objekt med.

Teknikktrening er koordinasjonstrening for å bedre samspillet mellom nervesystem og muskler. Koordinasjon sammenfatter flere ulike egenskaper:

orienteringsevne

koblingsevne, for eksempel øye-hånd eller øye-fot

kraftdifferensiering

rytme

reaksjonsevne

balanse

Teknikktrening gjøres ofte ved å dele opp én ferdighet i mindre deler og terpe på disse (delmetoden). Slik trening kan også gjøres som hele ferdighetsmønstre (helmetoden).

Teknikken må innlæres spesielt for hver enkelt idrettsgren og er derfor en del av den spesifikke treningen. Andre former for spesialtrening er hurtighetstrening, reaksjonstrening, spensttrening og bevegelighetstrening. Disse kan sies å være en kombinasjon av styrke- og teknikktrening.

Mental trening

Mental trening er trening for å tilpasse utøverens psykiske spenningsnivå før og under en konkurranse. Dette er viktig for en best mulig fysisk prestasjon, særlig innen toppidrett. Viljen til å gjøre det best mulig, det vil si motivasjon til å tåle stor belastning under en konkurranse, er også viktig.