Ridder templet St. Hallvard 50 år: 1932-1982

Boken "Ridder templet St. Hallvard 50 år. 1932-1982." Utgitt av Tempel Ridder Ordenen. Utgitt i 1982. 160 sider.

Selges for 100,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

----------------------------------------------------------------------------------------------

Slik kom Tempel Ridder Ordenen til Norge

Tempel Ridder Ordenen har lange tradisjoner med linjer tilbake til Amerika på 17- og 1800-tallet. Situasjonen var vanskelig med fattigdom og fyll, og samfunnet kalte på edruelige mennesker.

Det vokste fram en forening som ble kalt «Washington-bevegelsen», senere Sons of Temperance og i 1845 Temple of Honor (Ærens Tempel).

Da bevegelsen kom til Sverige ble navnet ved overføringen «Tempel Ridder Ordenen» som ofte forkortes TRO.

Den første norske Tempelridder var kaféeier Ole A. Eide i Arendal, som i juli 1914 – faktisk noen dager før 1. verdenskrig brøt ut – hadde møtt en svensk Tempelridder i Kristiania. Dette svensk-norske møtet ga støtet til at Tempel Ridder Ordenen ble innført i Norge. Men det kom også Tempelridderimpulser over grensen fra Östersund til Trondheim, fra Kiruna til Narvik og fra Karlstad til Oslo.

Det første svenske Tempel ble etablert i Gränna i Småland og det første norske i Arendal. Ole A. Eide ble tatt opp i Væpner Templet «Knape» i Uddevalla i juli 1915 som medlem nummer 100 ett år etter at han hadde møtt sin svenske broder i Oslo. Men først 10. desember 1922 ble Templet «Noreg» stiftet i Sørlandsbyen etter et langvarig forangående arbeid. Det var den svenske Tempelridder-høvdingen Oskar Eklund, som foretok den høytidelige stiftelsen i nærvær av både norske og svenske brødre. Eklund var boktrykker av yrke og hadde ekstra stor nytte av dette i sitt arbeid med å etablere en ny organisasjon i både Sverige og Norge.

Også andre steder i Norge hadde Tempelridder-idéen om Sannhet, Kjærlighet, Renhet og Troskap vunnet gehør. Disse verdier – sammen med den bærende tanken om at en Tempelridder skal føre en rusfri livsstil – gav vekst til bevegelsen og det ble etablert flere Templer i landet vårt.

Tempel Ridder Ordenen bygger på solide tradisjoner og på et godt fundament som strekker seg langt tilbake i tid. Et Tempel består av «menn av ære» i et fellesskap som handler om rituelle møter med gradsinndeling og ordensdekorasjoner, om kulturelle og andre samlinger rundt det å bygge opp sin integritet og personlighet ved innsikt i Ordenens dype rituelle innhold.

TRO er ikke hemmelig, men lukket fordi det i de pedagogiske prinsippene møtene er bygget opp etter, ligger et vekstpotensial den enkelte broder må få oppleve på egenhånd.

Tempelridderordenen var en katolsk ridderorden som ble stiftet i 1119 i Jerusalem. Formålet var å beskytte pilegrimer i Det hellige land (Palestina). Ordenen fikk hovedkvarter på Tempelhøyden i Jerusalem, som ifølge sagnet er stedet der Salomos tempel skal ha ligget, og derfor fikk den navnet Tempelridderordenen.

Ordenen ble grunnlagt av en fransk ridder, Hugh av Payns, og rekrutterte medlemmer fra adelige familier fra Vest- og Nord-Europa, særlig England. Ordenen ble offisielt godkjent av et kirkemøte i Troyes i 1129 med ansvar for sikkerheten til kristne pilegrimer i Jerusalem. Ordensreglene skal ha blitt satt opp i samarbeid med Bernhard fra Clairvaux, og de la vekt på fattigdomsidealet, lydighet og hardt arbeid.

I praksis var Tempelridderordenen kirkens soldater. De baserte sin virksomhet på et skarpt skille mellom vanlig drap, homicide, som var drap på et medmenneske, og malicide, som ordrett betyr drap på ondskapen selv. Mens vanlig drap var en dødssynd, var malicide en aktverdig handling som hadde kirkens støtte. Tempelherrene og andre som deltok i korstogene fikk kirkens syndsforlatelse for alle onde gjerninger de hadde utført og kom til å gjøre i løpet av livet.

Tempelridderne vokste raskt og fikk snart ansvar for forsvaret av det kristne kongedømmet Jerusalem. Ordenen spilte en viktig rolle i forbindelse med det andre korstog (1147–1149), og forvaltet etter hvert store rikdommer. Omkring 1300 talte den cirka 20 000 riddere, med sentre både i Palestina og flere steder i Europa. Da det kristne herredømmet i Palestina ble brutt, flyktet Tempelherreordenen i 1291 til Kypros. Deres store rikdommer ble oppbevart i Paris og London, og de drev utstrakt bankvirksomhet.

Den franske kongen, Filip 4 den smukke, kom i stor gjeld til Tempelridderordenen. Han fikk pave Clemens 5 til å oppløse ordenen på kirkemøtet i Vienne i 1312. Dens siste stormester, Jacques de Molay, ble brent i Paris i 1314, og en stor del av ordenens gods i Frankrike og England ble inndratt til fordel for kongen.

Fra 1800-tallet av har tallrike organisasjoner, oppstått innen europeisk esoterisme, hevdet å videreføre tempelherreordenen, men historisk dokumentasjon for slik kontinuitet mangler.