"Mysteriet Birgitte Tengs" - Per Asle Rustad

Boken "Mysteriet Birgitte Tengs" av Per Asle Rustad. Utgitt i 2018. 320 sider.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Birgitte Tengs-saken er en uoppklart norsk kriminalsak og justismord. Saken startet 6. mai 1995, da den 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet voldtatt og drept i et buskas like ved veien ved Skår i Kopervik på Karmøy, noen få hundre meter fra sitt hjem. Den drepte var utsatt for seksuelt overgrep, omfattende, stump vold og kvelning.

Saken førte til en omfattende etterforskning. En fetter av offeret ble først strafferettslig dømt, og senere frifunnet for anklagene. På tross av at fetteren ble frikjent for drapet av lagmannsretten, ble han likevel dømt til å betale oppreisning til den dreptes foreldre. Lagmannsrettens massive skyldkonstatering ble senere av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ansett å være i strid med uskyldspresumpsjonen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Saken var lenge strafferettslig en uløst drapssak. Fetteren var (etter mange forgjeves forsøk på gjenopptagelse) ved rettskraftig sivilrettslig dom frem til 2022 erstatningsansvarlig for drapet.

I 2021 ble en annen mann siktet i saken. Februar 2023 ble han dømt til 17 års fengsel for drapet. Fetteren ble med dette, etter 25 år, renvasket i saken. I desember 2023 ble også den andre mannen frikjent, og saken er med det fortsatt uløst.

Hendelsen

Etter et møte på Avaldsnes bedehus den 5. mai 1995, tok Birgitte Tengs turen innom Kopervik sentrum før hun skulle dra hjem til foreldrenes hus på Skår, et stykke vest for sentrum. Ved 23:40-tiden fikk hun haik med tre jenter fra Haugesund inn til sentrum, og hun ble senere observert av flere personer på sin vandring gjennom gågaten i Kopervik. Etter midnatt var det ingen sikre observasjoner av Birgitte Tengs.

En lokal sauebonde, som om morgenen den 6. mai var på utkikk etter sauer på beitet, fant den døde Birgitte Tengs i et buskas like ved den lokale veien som førte til hennes hjem.

Kripos ble straks kontaktet, og bisto det lokale politikammeret. Den 8. mai etterlyste politiet føreren av en bil som vitner hadde observert i nærheten av drapsstedet.

Etterforskningen

Rettsmedisinsk institutt analyserte den 7. juni tekniske funn på drapsåstedet, og politiet bekreftet at hår som ble funnet i Birgittes hender, ikke stammet fra henne. Etterforskningen gikk da inn i en ny fase, og jakten på en mann med lyst, langt hår startet. Den 23. desember var 1500 personer avhørt, 1030 tips var registrert i politiets omfattende dokumentmapper, og 325 blodprøver tatt.

3. mai 1996 ble etterforskningen trappet ned, ved at Kripos forlot Haugesund.

Ny etterforskning i 1996–1997

15. oktober 1996 skjedde det et dramatisk vendepunkt i etterforskningen da nye analyser av hårprøvene viste at de likevel kunne stamme fra offeret. Politiet hadde kanskje fulgt feil hovedspor.

Flere personer som hadde blitt utelukket som gjerningsmenn gjennom de tidligere DNA-analysene, kom igjen i politiets søkelys.

Fetteren pågripes

En fetter av offeret ble 8. februar 1997 pågrepet og siktet for ugjerningen. Den da 19 år gamle fetteren nektet først for å ha noe med saken å gjøre, men 13. mars 1997 tilsto han å ha utført handlingene.

Fetteren trakk imidlertid senere tilståelsen tilbake, og hevdet at den blant annet var kommet som en falsk tilståelse på grunn av press under politiavhør.

Rettssakene

I oktober 1997 ble fetteren tiltalt for overtredelse av den dagjeldende straffeloven (straffeloven 1902) § 229 første straffalternativ, § 193 første ledd første straffalternativ og § 233 første og annet ledd. Tiltaltes forsvarer, Arvid Sjødin, hevdet overfor media at han var så overbevist om at den tiltalte var uskyldig, at han ville vurdere å avslutte sin advokatpraksis dersom tiltalte ble funnet skyldig.

I herredsretten ble han dømt, i samsvar med tiltalen, til fengsel i 14 år og til å betale oppreisning med 100 000 kroner til avdødes foreldre. Lagmannsretten frifant ham i juni 1998 for straffekravet, men stadfestet herredsrettens dom når det angikk oppreisningen.

Ved den strafferettslige frifinnelsen hadde han sittet 495 dager varetektsfengslet. Han anket idømmelsen av oppreisning til Høyesterett, som i september 1999 med tre mot to stemmer stadfestet lagmannsrettens dom.

Fetterens oppreisning

Saken opp for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

I mars 2000 klaget fetteren til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som i dom av 11. februar 2003 fant at uskyldspresumpsjonen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 nr. 2 var krenket. Han ble da tilkjent 20 000 euro for ikke-økonomisk skade og 4500 euro til dekning av utgifter. Dette fordi lagmennsretten hadde uttrykt for stor grad av sikkerhet om hans skyld.

Oppreisning og erstatning

I april 2001 tilkjente lagmannsretten fetteren erstatning med 400 000 kroner og oppreisning med 75 000 kroner, og hans foreldre og søsken under ett oppreisning med 50 000 kroner.

Både påtalemyndighetene, fetteren, hans foreldre og hans søsken påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget besluttet i august 2001 at saken skulle avgjøres av Høyesterett. Høyesterett utsatte behandlingen av saken i påvente av menneskerettighetsdomstolens avgjørelse.

I høyesteretts avgjørelse den 4. desember 2003 la retten vesentlig vekt på en rekke forhold som medførte belastning for fetteren. Her viste man blant annet til pågripelsen, tiltalen, langvarig varetekt og domfellelsen. De så på de omfattende avhørene de første ukene etter pågripelsen som en krenkelse av hans rettsvern.

Den samlede erstatning til fetteren ble etter dette av retten satt til 613 000 kroner og oppreisningen til 600 000 kroner (til sammen kr 1 213 000). Foreldrenes og søsknenes krav om erstatning og oppreisning etter straffeprosessloven § 448 førte ikke fram.

Rettssak mot Fokus Bank

Etter å ha studert og jobbet i utlandet i flere år, flyttet fetteren tilbake til Norge og Stavanger i 2011. Han hadde fått jobb i Fokus Bank, men da banken oppdaget at han var fetteren til Birgitte Tengs kort tid før han skulle tiltre, avsluttet de arbeidsforholdet umiddelbart. Fetteren reiste sak mot banken med krav om erstatning og at han skulle beholde jobben. Den 16. november 2011 falt dom i Stavanger tingrett. Fetteren ble tilkjent erstatning for tapt arbeidsfortjeneste med kr 925 000, men fikk ikke jobben tilbake.

Spekulasjoner om gjerningsmann

Den 14. september 1998 ringte en anonym person hjem til advokat Arvid Sjødin og pratet med hans kone. I løpet av en nær 45 minutter lang samtale rakk vedkommende både å tilstå drapet på Tengs i 1995, erklære sympati med Birgittes fetter, og fortelle en god del om seg selv, før han avsluttet med å komme med flere slibrige bemerkninger. På grunnlag av dette tipset ble det satt i gang ny etterforskning, men denne førte ikke til annet enn injuriesak mot en av fetterens tidligere advokater.

Ny etterforskning fra 2016

Saken har blitt etterforsket en rekke ganger. Kripos ved «Seksjon for alvorlige, uløste saker», også kalt «cold case-enheten» igangsatte en ny etterforskning av saken i 2016. Etterforskningen kom i stand blant annet som følge av en bokutgivelse og en podkast som satte fokus på saken.

1. september 2021 ble en ny mann pågrepet, siktet i saken og varetektsfengslet. Siktelsen bygde i hovedsak på DNA-funn på den avdødes strømpebukse. Den 7. november 2022 startet rettssaken mot siktede. Han nektet straffeskyld.

Den 7. oktober 2021 opplyste politiet at fetteren til den drepte var sjekket ut av saken.

6. februar 2023 dømte Haugaland og Sunnhordland tingrett enstemmig den siktede til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs. Han ble også dømt til å betale 600 000 kroner i erstatning til hver av foreldrene. Retten fant det bevist at det var hans DNA som var funnet på avdødes strømpebukse. Retten la også til grunn den dømtes straffehistorikk med vold og sedelighet, personlige egenskaper og manglende alibi. Den dømtes forsvarere problematiserte DNA-funnet, og lanserte blant annet alternative teorier om hvordan hans DNA hadde havnet på strømpebuksen. Dommen fant det likevel bevist utover enhver tvil at det tilhørte siktede.

Saken ble etter anke behandlet i Gulating lagmannsrett. Til behandlingen var det gjort flere nye DNA-undersøkelser. I lagmannsretten ble manne 5. desember 2023 frikjent for drapet og erstatningskravet. Lagmannsretten mente at DNA-funnet ikke var fellende bevis. Flertallet på fem dommere i lagmannsretten rettet kritikk mot påtalemyndigheten for ensidig etterforskning og for ikke å ha utført en «forsvarlig bevisvurdering». Et mindretall på to meddommere tok dissens på avgjørelsen. Riksadvokaten fant ikke grunnlag for å anke saken til Høyesterett.

Konsekvenser av dommen fra 2023

4. november 2022 opphevet Agder lagmannsretten erstatningsdommen mot fetteren til Birgitte Tengs.

Birgitte Tengs fetter hadde kjempet i 25 år for å få opphevet den sivile erstatningsdommen han fikk mot seg. Han ønsket å bli kvitt stemplet som drapsmann, da han var frifunnet i den strafferettslige saken. En begrensning i tvisteloven, med foreldelsesfrist på ti år, gjorde det mulig for Agder lagmannsrett å la dommen stå.

Stortinget vedtok våren 2023 endringer i tvisteloven som skal gjøre det enklere å få gjenopptatt en erstatningssak.