Hvordan står det til med forsikringsmarkedet?

Den 8. november la Line Arneberg, kommersiell analytiker i Schibsted, frem årets ferske Forsikringsundersøkelse. Forsikringsundersøkelsen tar for seg befolkningens tanker om fremtiden, hvordan det er å leve i dyrtid, og hva forsikringstakeren tenker. Vi dykker også ned i hva som påvirker bytte og valg av forsikringsselskap; hvilke erfaringer forsikringstakeren har hatt med skadeoppgjør; og til slutt selve forsikringsmarkedet.

Nordmenns tanker om fremtiden og økonomi i hverdagen

På ett år har det mildt sagt skjedd mye som har påvirket befolkningens privatøkonomi. Dyrtid svir, og kostnadene for å leve har økt kraftig; inflasjon, økte matvarepriser og gjentatte rentehevinger. Nå er det nesten dobbelt så dyrt å bo som for åtte år siden (Aftenposten, 2023).

Forventningsbarometeret viser dog et løft i hovedindikatoren i tredje kvartal:

• Folk har fått tilbake troen på egen økonomi

• Norske husholdninger har mest sannsynlig tatt grep og opplever at de har bedre kontroll

• Man har antagelig foretatt omprioriteringer i økonomien og utsatt forbruk

Befolkningsundersøkelsen 2023 viser en klar negativ trend i andelen som er optimistisk til husstandens økonomi det neste året – men – vi ser et løft i optimismen fra februar i år, og andelen optimistiske ligger nå på 32 %.

Andelen som forventer uendret eller økt forbruk er relativt stabil. Andelen som forventer å bruke mindre penger enn normalt i denne perioden har økt fra vi startet målingen, men har gått ned med 7 pp mot samme periode i fjor.

Det er på langt nær noen bråstopp i befolkningens eget forbruk, selv om det har vært en langsom nedgang siden koronaperioden. Flere faktorer kan være årsak til det:

• Det er lav arbeidsledighet

• 2022 ga noe lavere kjøpekraft, men fordi flere unge kom seg i jobb etter pandemien, har flere kjøpekraft

• Svak kronekurs gjør at vi bruker mer penger i Norge, noe som bidrar til norske arbeidsplasser og sånn sett stimulerer norsk økonomi

Selv om en stor andel av befolkningen i en eller annen grad er bekymret for husstandens økonomi, betyr ikke det at det er forsikringene som ryker først.

• Ca. 12 % oppgir at de har hatt en grundig gjennomgang av alle forsikringer med en rådgiver

• 11 % har reforhandlet vilkårene

• 7 % oppgir at de har sagt opp en eller flere forsikringer (dette tallet er ikke høyt, men det utgjør mye penger i forsikringsmarkedet)

Hele 3 av 4 (74 %) oppgir at de ikke har gjort noen av de ovennevnte tiltakene for å kutte kostnader.

Forsikringene som ryker er reise-, bil- og kjæledyrforsikring. Det er også enkelte av de spurte som har kuttet innbo-, barne- og livsforsikringer.

Forsikringstakeren

Andelen som betaler mer enn 15 000 kroner for forsikringer per år har økt med 11 pp i år. Nesten halvparten av oss betaler over 15 000 i året. Vi ser en økning både i andelen som betaler mellom 20 000–30 000 kroner (+ 5 pp) og de som betaler over 30 000 kroner i året (+ 4 pp).

2 av 3 ønsker å samle forsikringene på ett sted, mot 1 av 5 som ønsker å kjøpe forsikringsprodukter der de får best betingelser.

Innbo-, bil- og reiseforsikring er de vanligste forsikringene.

Andelene forholder seg ganske likt som tidligere år, med kun to vesentlige endringer mot fjoråret – vi ser en nedgang i andelen som har forsikring for fritidsbåter, MC og Caravan, og en økning i andelen som har forsikret dyrene sine.

Selv om både innbo- og reiseforsikringer mfl. ble nevnt som de forsikringene som kuttes (blant de 7 % som har kuttet), ser vi ingen effekt av det i listen over hvilke forsikringer man har i husstanden.

2 av 5 har kjøpt en eller flere forsikringer de siste 12 månedene; over halvparten har ikke kjøpt noen. Vi ser en nedgang i andelen som ikke har tegnet noen forsikring, og en økning i andelen som har tegnet tre eller flere.

Blant forsikringer som ble kjøpt de siste 12 månedene, er halvparten bilforsikring. Nær 2 av 3 kjøpte innbo- eller reiseforsikringer.

Bekymrer vi oss?

- for hva i så fall?

Befolkningen generelt er i liten grad bekymret for å bli rammet av hendelser som krever bruk av forsikring. Øverst troner sykdom, enten på reise eller generelt, hvor andelen har økt vesentlig fra i fjor til i år med 5 pp.

Klima og vær har blitt svært aktuelt det siste året, og vi vil trolig oppleve økning i både hyppighet og intensitet ved ekstremvær i fremtiden. 24 % sier at ekstremvær og de konsekvensene det gir har gjort dem mer bevisst på hva forsikringene deres dekker (6 pp økning fra i fjor).

Hvem er forsikringskundene?

Vi har laget noen kundeprofiler som definerer forsikringskundene basert på hva de mener om forsikring. Disse er de trygghetssøkende, de uengasjerte, de kvalitetsbevisste og de prisorienterte.

• De trygghetssøkende er overordnet definert ved at de ønsker å få hjelp av en fagperson og/eller venner og familie, for å være trygg på at de har de riktige forsikringene

• De uengasjerte defineres av det man også skulle tro: lite engasjerte, bryr seg ikke om forsikring og bruker helst minst mulig tid på det, og stoler egentlig stort sett på at tilbudene de får er gode

• De kvalitetsbevisste defineres overordnet av at de er opptatt av å få de beste forsikringene, og er villige til å betale litt ekstra for bedre dekning

• De prisorienterte defineres av sin interesse for forsikring, men hovedsakelig prisen på forsikringene

Bytte og valg av forsikringsselskap

Hvordan er det så i dyrtid – bytter vi forsikringsselskap i større grad nå enn før? Hva påvirker valgene våre?

Når det kommer til byttekostnader (hvor mye det krever og hva man vil oppnå ved å bytte forsikringsselskap) er det en nedgang på 7 pp i andelen som mener det er “enkelt å bytte, men lite å hente”, og en nedgang på 5 pp som oppgir at det er “enkelt å bytte og mye å hente”. Demografiske forskjeller viser at det er flere menn som mener at det er enkelt å bytte, men lite å hente – det samme gjelder for eldre.

De aller fleste har fortsatt å være kunde der de er, men det er 3 pp nedgang fra fjoråret, og de fordeler seg jevnt mellom de tre andre alternativene.

Tøffere økonomiske tider gjør oss ikke mer villig til å bytte forsikringsselskap, og det kan skyldes at halvparten ikke tror det er så mye å hente i et bytte.

1 av 3 forsikringstakere har vært kunde i hovedforsikringsselskapet sitt i 10 år eller mer – dette er en nedgang på 3 pp fra i fjor. De eldste (60+) er betydelig mer lojale enn de yngre.

Kun 1 av 10 mener det er sannsynlig at de kommer til å bytte det kommende året, mens nær 6 av 10 mener det er lite sannsynlig.

Pris oppgis som den viktigste årsaken til å vurdere bytte av selskap (67 %), akkurat som i fjor. Andre viktigste årsak til at man vurderer å bytte er ønsket om et bedre totaltilbud (38 %). Pris og et bedre tilbud scorer også høyest på årsaken til bytte av hovedforsikringsselskap - altså de som allerede har byttet.

Pris, god dekning og gode skadeoppgjør er det aller viktigste å formidle til kunder at du som selskap tilbyr, fordi dette er det viktigste ved valg av forsikringsselskap.

Erfaringer med skadeoppgjør

45 % av oss har meldt skade i løpet av de siste 3 årene. Av disse, svarte:

• 84 % at det var enkelt å melde inn skaden

• 70 % at de synes det var enkelt å få erstatning i skadesaken

• 75 % at de var fornøyde med skadeoppgjøret

De viktigste kriteriene for at vi skal være fornøyde med skadeoppgjøret er som følger i viktigste til minst viktige faktor: At det var enkelt å melde inn skade; rask respons; at oppgjøret svarte til forventningene; og god kundeservice.

Hva gjør at vi blir misfornøyde? Det skjer dersom oppgjøret ikke svarer til forventningene; man opplever dårlig kundeservice; treg responstid; og at det var vanskelig å melde inn skaden.

Hvordan står det til med forsikringsmarkedet?

12 av aktørene i markedet har en kjennskap over 50 %, hvor Gjensidige, If, Storebrand og Tryg er de mest kjente med en svært solid kjennskap på mellom 80-90 %.

Fire selskaper øker sin kjennskap i år: If, Storebrand, Fremtind og HELP Forsikring, mens Europeiske Reiseforsikring og Codan går noe tilbake.

4 av 5 er fornøyde med sitt hovedselskap totalt sett. Om vi bryter ned tilfredshet på de ulike selskapene, ser vi at det jevnt over er solide tall for de aller fleste, men at det er forskjell mellom noen av selskapene.

Forsikringsselskapene med høyest tilfredshet, er også de selskapene hvor kundene opplever de får best oversikt. Gjennomsnittstilfredsheten ligger på 83 %.

Halvparten oppgir at de anser betingelsene for forsikringene som konkurransedyktige

Den gruppen som ikke ser betingelsene som veldig konkurransedyktige (ca. 1 av 3), oppgir at:

• det er ganske sannsynlig at de vil bytte forsikringsselskap, men de stiller seg også åpne for å bli

• de ikke har hatt grundig gjennomgang av forsikringene eller reforhandlet vilkårene

• de har brukbar eller dårlig oversikt

• de synes det virker krevende å bytte forsikringsselskap – noen tenker det er mye å hente, andre tenker det er lite å hente

• de er lite interessert i forsikringer, bruker minst mulig tid på det, og stoler på tilbudene de får

Lurer du på hvordan resultatene fordeler seg på segmenter, ulike målgrupper og de ulike selskapene?

Dette går vi gjerne nærmere inn på i kundemøter. Ta kontakt med din kontaktperson i FINN, så kommer vi gjerne ut til dere for å presentere mer! Du finner kontaktinformasjonen vår ved å klikke her.