Billånstrackeren og Forbrukerstemningen forteller oss om forbrukerens vaner, planer og økonomi. Dette er vårens resultater!
Forbrukerstemningen er utført av Norstat på vegne av Schibsted, og resultatene av denne finner du nederst i artikkelen. Norstat står for datainnsamlingen til Billånstrackeren i år, slik som i foregående år. Utvalget består av personer som har vært inne på FINN bil/FINN motor de siste månedene.
Billånstrackeren, våren 2023
I årets undersøkelse svarer 31 % av de spurte at de planlegger å kjøpe bil innen de kommende 12 månedene (-1 pp mot i fjor, -5 pp på to år). Tallet er høyere enn befolkningen (16 %), men det skyldes at vi har innhentet besvarelser blant brukere av FINN bil, som naturligvis er mer i modus for kjøp/salg av bil.
Det er signifikant flere menn enn kvinner som har planer om anskaffelse av bil innen både 6 og 12 måneder.
Færre vurderer lånefinansiering ved kjøp av bil. Lånefinansiering og kontant bilkjøp er fremdeles det som vurderes av flest, men vi ser en nedgang i de som ønsker lånefinansiering når de skal anskaffe bil (-6 pp):
Som tidligere år, planlegger flest å kjøpe seg bruktbil. Vi ser en nedgang i andelen som vurderer nybil mot fjoråret på -2 pp, og en oppgang i andel som vurderer bruktbil på +3 pp. Andelen som vurderer begge deler er stabil.
Betydelig flere kvinner enn menn vurderer bruktbil. Det samme gjelder de yngre, noe som kanskje ikke er så veldig overraskende. Halvparten av alle som vurderer bruktbil planlegger å kjøpe en bil som er mellom 0-3 år. Ca. 3 av 4 ønsker å kjøpe en bil som er mellom 0 og 6 år.
Tre av ti planlegger, som i fjor, å bruke over kr. 500 000 ved neste bilkjøp:
Sammenlignet med fjoråret ser vi en økning i andel som vil bruke mellom kr. 100 000 og 300 000 (+2 pp), og vi ser en nedgang i andelen som vil bruke mer enn kr. 300 000 ved neste bilkjøp.
Det er betydelig flere menn enn kvinner som ser for seg en bil i en prisklasse over 500 000, og signifikant flere yngre som ser for seg biler under 100 000 (18-24 år).
Hvordan ønsker vi å finansiere disse bilkjøpene?
44 % av respondentene ser for seg å ta opp lån for mer enn halvparten av beløpet, noe som er en nedgang på -9 pp mot i fjor. 1 av 4 ønsker å ta opp lån for halvparten av beløpet, som er en økning på 1 pp. De som planlegger å finansiere mindre enn halvparten, har økt med 8 pp sammenlignet med 2022. Mot både fjoråret og 2021 er dette en økning på 15 pp.
Hva er det viktigste for forbrukerne når de skal velge billån?
For det første, ser vi at over halvparten ønsker å ta opp billånet via bank - bare 3 av 10 ønsker å gjøre dette hos en forhandler. Bankene står derfor sterkt hos forbrukerne.
For det andre, ser vi at renten på lånet er den desidert viktigste faktoren ved valg av bank for billån (79 %). Andre faktorer er som følger, i synkende rekkefølge:
– At jeg kan ta det opp hos min eksisterende hovedbank (28 %)
– At jeg kan ta opp og følge lånet digitalt (27 %)
– Lengde på nedbetalingstiden (25 %)
– At banken ikke har termingebyr eller etableringsgebyr på lånet (22 %)
– Belåningsgrad (andel av bilens kjøpesum man kan låne) (20 %)
– Omdømmet til banken (16 %)
– At det er min lokalbank (13 %)
Hvor når du forbrukerne med dine tjenester?
Over halvparten (52 %) foretrekker å få relevant informasjon om bilfinansiering på bankenes egne hjemmesider. Dette er derfor en flott arena å legge ut informasjon om billån og bilfinansiering.
Selv om det er små forandringer fra i fjor, kan også resten av rekken nevnes:
– Bilforhandlernes egne nettsider, nummer to i rekken, er mindre viktig når forbrukere skal finne informasjon om finansiering (25 %)
– Sammenligningstjenester (24 %)
– Søkemotorer (22 %)
– Kjøp- og salgsplattformer, slik som FINN.no (20 %)
– Sosiale medier (4 %)
– Nettaviser (4 %)
De yngre forbrukerne velger oftest bort bankenes og bilforhandlernes nettsider når de skal innhente informasjon, og det motsatte gjelder de eldre.
42 % vil gå til bankenes hjemmesider for å orientere seg om bilfinansiering, etterfulgt av eksisterende bankforbindelser, og så via bilforhandlere.
De yngste fordeler seg her også relativt likt, og er representert på stort sett alle kilder (kjøp- og salgsplattformer, søkemotorer, familie og venner, medieomtaler og sammenligningstjenester).
Forbrukerstemningen: Hvordan ser det norske folk på sin egen økonomi akkurat nå?
Den synkende trenden vi så gjennom 2022 er nå brutt; i alle fall for denne gang. Optimismen har gått litt opp og ned siden pandemien og det som har rørt seg i resten av verden – nå ser det ut til at nordmenns optimisme er på vei opp, og pessimismen er på vei ned. Vi er fremdeles på et svært lavt nivå sett opp mot historiske tall - vi har svakere kjøpekraft, og mat og strøm er dyrt. Færre enn 1 av 4 er pessimistiske til husstandens økonomi det neste året.
Folk har fått dårligere råd, men ikke nødvendigvis dårlig råd. Så hva er nordmenns forventede forbruk i et mer kortsiktig perspektiv? Det er ikke slik at mange ser for seg å bruke mer penger; antallet som skal redusere sitt forbruk minker, og antallet som ikke ser for seg noen endringer øker. Vi føler kanskje at vi har fått litt mer kontroll.
– 38% forventer å kjøpe mindre; en nedgang fra de to forrige målingene på ca. 10 %
– 60 % forventer å kjøpe mer, eller har svart “uendret”
Høye levekostnader treffer folk litt ulikt. Vi ser ingen forskjell på menn og kvinner, men vi ser et tydelig mønster i de forskjellige aldersgruppene. De som er i etableringsfasen med store lån, hjemmeboende barn og høye kostnader, merker levekostnadene best.
Under ser du en liste over topp 12 kategorier folk flest ser seg nødt til å avvente med eller kjøpe mindre av, i synkende rekkefølge, med største kutt på topp:
At bilkjøp og boliglån ligger på denne listen er ikke overraskende, men det er også kategorier folk flest ikke investerer i eller bytter like ofte som de andre kategoriene. 1 av 4 oppgir at de avventer med kjøp av bil; dette er likevel en signifikant nedgang fra målingene i vinter og vår.
Forbrukerstemningen oppsummert:
Vi har sett at optimismen endelig går oppover, men hvordan dette vil utvikle seg videre er usikkert. Vi er fremdeles nokså bekymret, og har fremdeles mindre å rutte med
Selv om vi ser at folk i aller høyeste grad skal fortsette med sine sparegrep denne våren, betyr ikke det at vi skal slutte å bruke penger. Vi kommer fremdeles til å både trenge og anskaffe mange forskjellige forbruksvarer og tjenester, selv om pengene ikke sitter like løst som tidligere. Kjøpekraften er fremdeles lav, og vi har blitt mer bevisste på hva vi prioriterer. For å vinne forbrukernes hjerter og budsjetter er det fremdeles viktigere enn noen gang å fange oppmerksomheten deres!
