Bankundersøkelsen 2024 – de viktigste funnene

- i hverdagen

Optimismen for egen økonomi er tilbake og synet på landets økonomi er styrket. Dette kan forklares med et godt lønnsoppgjør og at vi trolig har nådd rentetoppen. 39 % av nordmenn er optimistiske med tanke på husstandens økonomi det neste året. Det er vesentlig høyere enn mot samme tid i fjor (31%).

Men det er fortsatt utfordringer: svak krone, høy rente og usikre tider påvirker forbrukslysten. Faktorer som bekymrer oss mest er prisstigning på varer og tjenester vi er avhengig av i hverdagen (55 %, -5 pp fra i fjor) og stigende boliglånsrente (31 %, -7 pp fra i fjor).

Vi er ikke særlig bekymret for arbeidsledighet og synkende boligpriser, men inntektstap grunnet helse har økt med +2 pp fra i fjor, noe som kan skyldes lange ventelister på behandling og operasjoner i offentlig helsevesen.

Undersøkelsen viser at de fleste av oss sparer, og sparing er noe vi gjør for å legge opp en buffer for uforutsette utgifter og for å sikre vår egen fremtid. Det er ingen vesentlige endringer i hvorfor vi sparer. 8 av 10 har planer om å spare mer eller tilsvarende som i fjor, og kun 8 % oppgir at de vil spare mindre. Det er gode nyheter for bankene. Nær 1 av 5 sier det er ganske eller svært sannsynlig at de vil opprette en ny spareavtale det kommende året.

Vi sparer fortsatt mest i banken, og denne andelen er stabil, men vi øker sparing i fond med +2 pp og reduserer sparing i BSU med -2 pp.

Vi foretrekker lav risiko og en sikker, om enn lavere, avkastning når vi kjøper finansielle spareprodukter. 1 av 3 foretrekker langsiktig sparing, mens 1 av 4 foretrekker kortsiktig.

Etter fire år og 14 rentehevinger har nordmenn våknet til, og vi ser nå vesentlige endringer i tiltak som involverer ny bank. Andelene er ikke veldig høye, men når nærmere 850 000 personer begynner å flytte rundt mellom bankene, utgjør det mye penger.

• 6 % har byttet bank (+3pp)

• 12 % har tatt i bruk en ny (+2pp)

• 2 % har byttet og samtlig tatt i bruk ny bank (+1pp)

Hovedgrunnen til at vi bytter bank eller skaffer oss en ny bank er fortsatt rentefordeler, og bedre rente på sparing troner nå øverst. At vi er misfornøyde med forrige bank klatrer kraftig og havner på andreplass med en økning på hele +12pp*. Lavere rente på boliglånet og annet følger på en delt tredjeplass.

Boliglån har blitt en økende utgift for de aller fleste de siste årene, og det gir noen vesentlige endringer.

De to foregående årene gikk andelen som opplevde betingelsene på boliglånet som konkurransedyktige kraftig ned, men i år holder andelene seg stabile. 44 % opplever nå at betingelsene på boliglånet i svært eller ganske stor grad er konkurransedyktige, og det er ingen vesentlig endring mot fjoråret.

66 % av de som har byttet hovedbank siste året opplever at betingelsene på boliglånet er i svært eller ganske stor grad konkurransedyktig, og 58 % av de som har byttet hovedbank, og samtidig tatt i bruk en ny bank, opplever det samme.

Det er ingen store endringer i hvilken bank vi oppgir som hovedbank i årets undersøkelse, men endringene er likevel vesentlige.

DNB er fortsatt banken aller flest anser som sin hovedbank (28%), etterfulgt av SpareBank1 (21 %). Dernest følger Nordea (9 %), og Annen lokal sparebank (8 %). Sbanken faller fra 8 % i fjor til 6 % i år (-2pp).

Sbanken taper kunder, mens Handelsbanken og Danske Bank vinner kunder. Sbanken mister førsteplassen som banken med flest tilfredse kunder og havner nå på syvendeplass, og Handelsbanken er på førsteplass.