Både i politikken og i næringslivet har viktigheten av tillit vært det store gjennomgangstemaet de siste månedene. Ministre har måttet forlate postene sine, og strammere økonomiske tider skaper økt usikkerhet i næringslivet. E24 og FutureBoards arrangerte i år Topplederdebatten under Arendalsuka, hvor nettopp tillit var temaet. Hvordan får man tillit som person og selskap, og hvordan sikrer man at man beholder den? Hva skjer om tilliten brytes?
– Tillit tar lang tid å bygge opp, men svært kort tid å rive ned. Derfor er det viktigere enn noensinne for ledere og selskaper å ha en tillitskapital “i banken”, sier Turid Solvang, CEO og grunnlegger av FutureBoards, og Global Corporate Governance-rådgiver.
Tillit trekkes frem som helt avgjørende for at en leder skal kunne gjøre en god jobb.
– Det hjelper ikke å ellers gjøre en strålende jobb dersom man ikke har tillit, sier Thomas K. Svensen, managing partner i advokatfirmaet BAHR.
Tillit er nødvendig for å få gjennomslag for beslutninger, og det gjør det lettere å ha en konstruktiv dialog med politikere og media. Ikke minst vil det gjøre det enklere å skape nye forretningsmuligheter, ifølge Svensen.
– Som rådgiver for næringslivsaktører vet jeg at mer eller mindre spektakulære transaksjoner aldri hadde sett dagens lys uten tillitsforholdet mellom topplederne.
Finansnæringen må bli mer synlig
Benedicte Schilbred Fasmer er konsernsjef for Sparebank 1 SR-Bank, og styreleder i Finans Norge. Hun mener tillit er det viktigste en toppleder kan jobbe med. Både det å gi det til dem man jobber tett med (for deretter at denne tilliten siver ut i organisasjonen), men også det å få tillit som toppleder selv.
– Det handler om åpenhet, og det handler om å dele tro og tvil. At man kan diskutere dilemmaer og treffe beslutninger sammen, sier hun.
En måte å opparbeide seg tillit på er å være synlig. Schilbred Fasmer er tydelig på at hun mener at norske næringslivsledere ikke er synlige nok i debatter i dag.
– Jeg har bestemt meg for å bryte en tradisjon, i alle fall blant banksjefer. Jeg mener at vi (i næringslivet, journ.anm.) har fått smake vår egen medisin med rammebetingelser innen visse bransjer over natten, og det er fordi vi har meldt oss ut av den delen av offentligheten, og det å være samfunnsengasjert. Om noen vil høre hva jeg mener, så skal jeg tørre å være der ute.
Alexandra Morris, investeringsdirektør i SKAGEN Fondene, er enig i at finansnæringen har en vei å gå når det kommer til tillit. I likhet med Schilbred Fasmer mener også hun at bransjen må være mer synlig.
– I 2008 fikk vi stryk omdømme- og tillitsmessig over natten. Jeg er fortsatt, den dag i dag, ganske forbannet på de som solgte risikable produkter som trygge, og dermed ødela vårt rykte. Forskning viser at manglende tillit gir mindre risikotagning - det mener jeg har redusert hele den norske pensjonskapitalen vår. Vi må være ute i media og snakke med våre tusenvis av direktekunder for å bygge opp tillit. Dette er 15 år siden, men enda er vi ikke i mål.
Åpenhet fostrer tillit
Åpenhet, kommunikasjon og tillit henger ofte tett sammen. Media spiller en stor rolle når det kommer til folks tillit til næringslivsledere og politikere, men også tilliten til mediene i seg selv er viktig.
Ifølge Tillitsbarometeret, gjennomført av Respons Analyse på vegne av Arendalsuka, har 62 % av befolkningen over 30 år fortsatt tillit til norske medier. Dette er en nedgang i forhold til samme måling i fjor.
– Heldigvis er fortsatt tilliten til norske medier høy, men medievaner i endring og unge som stadig får nyheter fra nye kanaler, gjør at vi i pressen må jobbe hardere for å holde på den, sier Ina Vedde-Fjærestad, redaksjonssjef i E24.
– Vi må være etterrettelige, grundige og transparente i vårt arbeid slik at vi gjør oss fortjent til den tilliten vi har, og helst også øker den, sier hun.
Frithjof Norman Lund er managing partner i McKinsey Norway og global lead i McKinsey Board Practice. Han representerer et konsulentselskap som på mange måter har gått fra å ligge under radaren, til å bli mer transparent de siste årene. Dette er blitt godt mottatt.
– Jeg opplever en overveldende positiv tilbakemelding på åpenheten fra de nye generasjonene og studenter som forventer mye mer av dette, sier Lund.
– Det er et sterkt ønske at næringslivsledere bruker plattformer og bidrar med fakta for å løse problemer.
Svein Tore Holsether, CEO i Yara og NHO-president, peker på at vi i Norge har et tillitsbasert samfunn, og at dette er en fordel for oss. Han trekker blant annet frem hvordan vi i Norge har tillitsvalgte i styrene.
– Det er en viktig korrigerende faktor. Det handler om å også ta opp dilemmaene, at vi ikke unngår de vanskelige spørsmålene, sier Holsether, som også mener at aktørene i næringslivet i større grad bør delta i samfunnsdebatten. Vi har en plikt som toppleder å være mer engasjert.
Vi må snakke om de vanskelige tingene
Et eksempel på en toppleder som har stått i flere mediestormer er konsernsjef i Telenor, Sigve Brekke. Selskapet måtte på et tidspunkt trekke seg ut av Myanmar, og i 2016 var det åpen konflikt mellom han og daværende styreleder, Gunn Wærsted.
– Det kommer til å smelle noen ganger, og det må man kunne tåle. Vi og jeg har hatt et par runder som har vært ute i det offentlige, men tåler man ikke det, bør man ikke være toppleder, sier Brekke.
Brekke har selv allmøter hver sjette uke med alle de 16 000 Telenor-ansatte globalt. Her forteller han om hva som rører seg i selskapet. Brekke er spesielt opptatt av å snakke om det som er vanskelig.
– En leders hovedoppgave er historiefortellingen; det å møte de ansatte og fortelle om det vi driver med, men også tørre å gjøre det på en transparent måte. Det er lett å fortelle om positive ting, og det er vanskelig å fortelle om negative ting, sier Brekke.
Han mener tillit først bygges når man kan snakke om de negative tingene på samme måte som de positive.
– Dette er ikke noe som kan outsources til en HR- eller kommunikasjonsavdeling. Dette må være direkte kommunikasjon, sier Brekke.
