Funn fra Bankundersøkelsen 2023

- og hvordan det påvirker personlig økonomi i hverdagen.

Forventningsbarometeret for Q2 2023 viser fortsatt historisk lave nivåer, men også noe mer positiv vurdering av egen økonomi.

Finans Norge løfter blant annet frem at de mest pessimistiske finnes i den øvereste kvartilen innektsmessig, ofte definert som middelklassen. Gjeldsbelastning og stigende priser treffer antagelig denne gruppen hardest, og det er et trekk som går igjen i hele Europa. Dette er bekymringsfullt fordi denne gruppen er viktig for stabiliteten i økonomien. Per i dag er 31 % optimistisk/meget optimistisk til husstandens økonomi det neste året, 40 % er nøytrale og 27% er pessimistisk/meget pessimistisk.

3 av 4 oppgir at de i stor eller svært stor grad blir påvirket av en eller flere økonomiske faktorer, og at det kommer til å påvirke deres forbruk i sommer. Vi reduserer forbruket i størst grad i kategoriene hverdagsluksus, som restaurantbesøk, shopping (spesielt klær og sko, møbler og interiør) og opplevelser.

Noe lenger ned på listen, som i størst grad påvirker bankmarkedet, er andelen som sier de vil avvente bilkjøp (25 %) og boligkjøp (17 %). Sett i lys av at dette ikke er produkter vi kjøper jevnlig, utgjør en andel på 25 % en stor andel for bilmarkedet.

Hva bekymrer oss mest?

• Arbeidsledighet, synkende boligpriser og inntektstap grunnet helse er i liten grad noe befolkningen bekymrer seg for

• Bekymring for stigende boliglånsrente har økt med +4 pp fra i fjor

• Det er fortsatt prisstigning på varer og tjenester vi er avhengig av i hverdagen som skaper størst bekymring, og den har økt signifikant mot fjoråret

- for å ta bedre grep om husstandens økonomi?

42 % av befolkningen har gjort ett eller flere tiltak for å redusere utgifter eller frigjøre kapital de siste 12 månedene, og 58 % har ikke gjort noen tiltak. Hele 24 % oppgir at de har kuttet i sparing, noe som utgjør ca. 1 million nordmenn – dette kan få konsekvenser for bankene.

Ca. 11 % har reforhandlet lånevilkår, 10 % - i overkant av 400 000 – har reforhandlet forsikringsvilkår, mens 6 % har sagt opp én eller flere forsikringer. La oss håpe det kun er en opprydning, og at man har kuttet overflødige forsikringer i stedet for forsikringer som gjør dem enda mer sårbare.

Under pandemien sparte mange mye penger. Med begrenset mulighet for reiser og forbruk, var det mange som fylte opp både buffer og sparekontoen. Vi så tidligere i dag at 1 av 4 nordmenn har redusert sparing det siste året. Dette skal vi se nærmere på.

4 av 5 sparer for å ha en buffer eller sikre egen fremtid. Under pandemien sparte befolkningen mye, og vi har ikke tømt sparekontoene helt ennå, selv om flere kutter i sparing. Så hvor er det vi har redusert sparing?

Som vi så tidligere, svarte 11 % at de hadde reforhandlet lånevilkårene sine, og 10 % har reforhandlet forsikringsvilkårene.

Hvordan har det gitt utslag i forholdet vårt til bankene? Bytter vi lettere bank når rentene øker?

Som i fjor, er det svært få som har byttet bank (3 %) eller tatt i bruk en ny bank (18 %). Blant de som har byttet bank eller tatt i bruk en ny bank, har halvparten skaffet seg sparekonto (49 %) og brukskonto (44 %), og 1 av 3 har skaffet seg boliglån (34 %).

Hovedgrunnen for å bytte bank er fremdeles økonomisk motivert. Rentefordeler er øverst, og bedre rente på sparing har økt signifikant mot fjoråret (+5 pp). Lavere gebyrer kommer på tredjeplass, men har en signifikant nedgang (-4 pp) i år også.

Vi ser mange årsaker til at man bytter eller blir kunde av en ny bank. Kort oppsummert (ved fritekstsvar på "Hva var hovedgrunnen til at du byttet hovedbank/ble kunde i ny bank?"), nevnes i størst grad refinansiering, depositumskonto, barnekonto, familiens bank, at det var der de fikk lån, bedre cashback, billigere forsikring, osv.

Boliglån utgjør en økende kostnad for de aller fleste, og vi ser noe bevegelse i denne kategorien. Først og fremst – om man skal velge ny bank i dag, er digitale løsninger der man kan ordne det meste selv i økende grad mer viktig (37 %) enn en egen fast kontaktperson i banken som kan gi personlig rådgivning (25 %).

Fra en tredeling for et par år tilbake, ser vi nå en utvikling der nordmenn ønsker digitale løsninger fremfor fast kontaktperson.

Andel som er villig til å betale mer for et lån i en bank som tilbyr personlig rådgivning har økt, og nær 3 av 10 ser nå positivt på det. Det er fortsatt liten betalingsvillighet og halvparten (uendret) vil ikke betale mer.

Blant de som er interessert, finner vi en overrepresentasjon av personer over 60 år (32 %) som er en endring fra tidligere år, hvor det har vært de yngste som har hatt størst betalingsvillighet.

14 % oppgir at det er svært/ganske sannsynlig at de vil flytte boliglånet til en annen bank det neste året (+2 pp siden i fjor). Det er flere personer i alderen 30-49 år som svarer at det er svært sannsynlig at de kommer til å gjøre dette.

Det er kun 17 % som sier de vil avvente med boligkjøp, og 11 % mener det er sannsynlig at de kommer til å ta opp boliglån det kommende året.

Hvordan har utviklingen i økonomien påvirket i forhold til hvor og hvordan vi søker råd? I løpet av det siste året har 57 % fått eller søkt råd og veiledning om ulike områder knyttet til personlig økonomi. Her ser vi ingen endring mot fjoråret. Bankansatte er fortsatt de mest brukte rådgiverne.

Om vi spør hvordan nordmenn kan tenke seg å få råd i fremtiden, svarer 8 av 10 at de ønsker råd fra en menneskelig kunderådgiver. Kun 4 % ønsker råd fra en virtuell kunderådgiver. Her er det heller ingen endring fra fjoråret.

74 % av de som var i kontakt med banken via chat snakket med en fysisk rådgiver, og 1 av 5 snakket med en virtuell assistent.

I år har vi stilt et åpent spørsmål til de som har vært i kontakt med virtuell rådgiver via chat om deres opplevelse dette:

21 % var i kontakt med banken via virtuell rådgiver på chat, og opplevelsen knyttet til dette er delt. Halvparten opplevde det som helt greit, mens resten ikke synes det var noen god opplevelse.

Vi tviholder på menneskelig kontakt med banken fremfor en virtuell rådgiver, og dette er nok noe av grunnen. Her tror vi at ny og forbedret AI bør kan gjøre mye for å bedre brukeropplevelsen!

Når det gjelder aktuelle tema man vil diskutere med banken, er det få endringer fra i fjor. Det er fortsatt "Helhetlig gjennomgang av privatøkonomi", "Plassering i fond" og "Pensjonssparing" som er mest aktuelt.