Bildegalleri
Læsebog til Brug for vore Skolers nederste og mellemste Classer.... (1855)
Beskrivelse av varen
Tilstand: Må fikses – Noen mangler/ødelagte deler
Boken "Læsebog til Brug for vore Skolers nederste og mellemste Classer ved Underviisningen i Modersmaalet." av P.A. Jensen. "Tredie betydelig forøgede Udgave." Trykket i Bergen i 1855. 472 sider. Tidligere biblioteksbok. Slitt!
Selges for 225,- kroner
Porto: 69,- kroner
-------------------------------------------------------------------------
P.A. Jensen var en norsk prest og forfatter, som huskes best for utgivelsen av en lærebok for folkeskolen, som fikk stor utbredelse i siste halvdel av 1800-tallet og bidro i et viktig skifte i norsk utdanningshistorie.
Med skoleloven av 1860 gikk den norske barneskolen over fra å være en kristendomsskole til å bli en allmenndannende skole. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet (1863) fulgte opp den nye loven. Her sto skjønnlitterære tekster, fagtekster og kristen barnelærdom. Med boken ble historisk, geografisk og naturfaglig kunnskap og folkelivsskildringer nye moderne og nasjonale undervisningsemner.
Utgivelsen utløste en stor kulturkamp om innholdet i skolen, men boken fikk stor utbredelse og preget undervisningen i folkeskolen i siste halvdel av 1800-tallet.
Jensen kom fra et småborgerlig bergensmiljø, som han har gitt levende bilder av i sin selvbiografi, Autobiografiske Meddelelser. Av særlig betydning for hans utvikling ble det at han på Bergen katedralskole fikk Lyder Sagen som morsmålslærer. Denne vakte til live hos ham den litterære og estetiske interessen som skulle komme til å spille en så sentral rolle i hans liv. Om Sagen skrev Jensen i sin selvbiografi at han hadde hatt «en uberegnelig Indflydelse paa mig; jeg elskede hvad han elskede, og vragede hvad han vragede».
Etter examen artium i 1831 oppholdt Jensen seg et par år i Christiania, der han kastet seg inn i studentlivet som leilighetsdikter, foredragsholder og debattant på Johan Sebastian Welhavens og Intelligenspartiets side mot Henrik Wergeland og hans Norskhetspartiet. Ved siden av sine teologiske studier var Jensen opptatt av dansk og tysk samtidslitteratur, spesielt forfatterne Heinrich Heine, H. C. Andersen, Fr. Paludan-Müller, Christian Winther, Henrik Hertz. I studietiden og de første årene etter at han tok teologisk embetseksamen (1836), livnærte han seg som privatlærer i Bergen, samtidig som han fortsatte å dyrke sine litterære interesser og også forsøkte seg som amatørskuespiller.
Først i 1843 gikk Jensen inn i prestetjenesten, der han gjorde en rask karriere – først som residerende kapellan i Lindås menighet i Nordhordland og fra 1848 i det tilsvarende embetet i Aker. I 1849 ble han lærer i kateketikk ved universitetets praktisk-teologiske seminar, og i 1851 hadde han en stipendreise til Danmark og Tyskland for å studere praktisk teologi. 1859 ble Jensen utnevnt til stiftsprost i Christiania og sogneprest ved Vår Frelsers kirke. Fra 1862 var han også «overhoffpredikant», og ved bispevalgene i Bergen i 1863 og Hamar i 1864 fikk han de fleste stemmene, men unnslo seg å bli biskop.
Jensen var i sin samtid og nære ettertid kjent som en veltalende og representativ geistlig, som salmedikter og som lyriker og dramatiker. Personlig var han sosial og kulturåpen, noe som blant annet kommer til uttrykk i hans medlemskap i Frimurerlosjen.
Hans to diktsamlinger Et Snees Digtninger og Blade af min Mappe og hans dramatiske forsøk Dramatiske Digtninger og Kongens Magt er siden glemt.
Men noen få av de salmene han offentliggjorde i samlingene Freidighed i Herren og Kirkeaaret. En Julegave til Menigheden har overlevd i norske salmebøker, blant annet Alt er skapt av dig, o Gud og O, var min sjæl av tak så fuld. Begge er karakteristiske for Jensens lyse, grundtvigiansk påvirkede kristendomssyn (uten at han selv noen gang erklærte seg som grundtvigianer).
Når Jensen i dag ennå huskes, er det imidlertid først og fremst som en fremragende lesebokredaktør. Allerede i 1843 hadde han utgitt en Læsebog til Brug for vore Skolers nederste og mellemste Classer (for de private skolene som den gang forberedte borgerskapets gutter for latinskolen og universitetet). Men først og fremst er hans navn knyttet til den epokegjørende Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, som han utgav i 1863.
Bakgrunnen for denne var en ny lov for allmueskoler på landet i 1860. Her ble det fastslått at skolens oppgave ikke lenger bare var å gi elevene den kristendomskunnskapen de trengte for å bli konfirmert; nå skulle de også bibringes «de Kundskaber og Færdigheder, som ethvert Medlem af Samfundet bør besidde». Undervisningsfagene skulle være lesning, kristendomskunnskap, skrivning, regning og utvalgte lesestykker, spesielt slike som angikk «Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie».
I overensstemmelse med dette delte Jensen stoffet i sin nye lesebok i fem avdelinger – «Hjemmet», «Fædrelandet», «Verden», «Kirken» og «Forskjelligartede Indhold» – som går igjen i de tre skoletrinnene verket omfatter. Leseboken er både en skjønnlitterær antologi og et encyklopedisk kunnskapsverk. I de skjønnlitterære tekstene skulle elevene møte de fremste forfatterne i norsk og dansk litteratur i barnevennlige tekster (Wergeland, Welhaven, Bernhard Severin Ingemann, Nikolai Frederik Severin Grundtvig, H. C. Andersen, Jørgen Moe, Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og mange flere). Ved siden av dette inneholdt leseboken en rekke informative tekster fra forskjellige fagområder (særlig naturkunnskap), skrevet av samtidens fremste fagfolk.
Med skoleloven av 1860 og Jensens lesebok gikk den norske barneskolen over fra å være en kristendomsskole til å bli en allmenndannende skole. Dette var folk flest uvant med, og flere steder utover landet ble leseboken møtt med bekymring og en hardnakket motstand, noe som utløste en av de heftigste kulturkampene i Norge på 1800-tallet. Et hovedankepunkt mot leseboken var at den samtidig og på samme nivå formidlet «verdslig» kunnskap, fiksjonslitteratur og den tradisjonelle kristne «barnelærdom», noe man mente ville virke forvirrende på barna. Særlig vakte det motstand at Jensens lesebok side om side med religiøse tekster også inneholdt norske folkeeventyr.
Tross den uventede sterke motstanden gikk Jensens leseverk likevel sin seiersgang over landet og ble inntil 1882 trykt i seks store opplag. Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet har blitt betegnet som «et pedagogisk mesterverk» (Einar Molland), og kirkehistorikeren Ivar Welle kalte boken «den største seier som er vunnet for almenmenneskelig oplysning i Norge i det 19. århundre».
Utmerkelser
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1865
Ridder av St. Olavs Orden i 1863
Ridder av den svenske Nordstjärneorden
Ridder av Carl 13.s orden
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 28.7.2024, 15:36 ・ FINN-kode: 359189675