Foto: Christian Lie

Funn fra Bankundersøkelsen 2023

Publisert 14. juni 2023 kl. 12.52

Bankundersøkelsen gjennomføres årlig, og tar temperaturen blant forbrukere og deres forhold til norske banker og tjenester.

Line Arneberg gikk i år gjennom nordmenns tanker om fremtiden og hvordan det påvirker personlig økonomi i hverdagen. Hvilke valg og tiltak er gjort for å få bedre grep om husstandens økonomi? Hvordan slår dette ut når det gjelder sparing, bytte av bank og boliglån? Har mer krevende økonomiske tider påvirket hvor og hvordan vi får råd og veiledning? Til sist, hvordan står det til i bankmarkedet?

Se opptak av foredraget nederst i saken!

- Det er utfordrende tider for mange. Forventningsbarometeret viser fortsatt historisk lave nivåer, men husstandenes vurdering av egen økonomi beveger seg i positiv retning. Selv om de aller fleste opplever dårligere råd, betyr det ikke at alle har dårlig råd.
- 2 av 3 er i en eller annen grad bekymret for egen økonomi – økte levekostnader presser frem ulike tiltak for å kutte utgifter. De som i størst grad har tatt i bruk ny bank er de bekymrede, og her har de bolig- eller forbrukslånet. Har de ikke byttet, er det ganske sannsynlig at de kommer til å bytte hovedbank, eller ta i bruk en ny bank, med lavere boliglånsrente som hovedgrunn. For andre år på rad er det nedgang i andel personer som anser betingelsene på boliglånet som konkurransedyktig (-14 pp), men kun 11 % oppgir at de har reforhandlet lånevilkårene sine.
- Det er overraskende stabile tall i årets undersøkelse. Vi hadde forventet større bevegelser. Økte renter på boliglånet får ikke den store massen til å bytte bank, og det er kun 14 % (+2 pp mot fjoråret) som sier de vil flytte boliglånet. Listen over hovedbanker er den samme, og renter (lave så vel som høye på sparing) og betingelser er viktigste årsak til at vi bytter eller vurderer å bytte bank. Det er kun -2 pp nedgang i andel som sier de vil ta opp boliglån. Høyere renter skremmer oss ikke, og vi fortsetter i stor grad som før.
- Den viktigste utviklingen er knyttet til sparing. Spareraten i Norge har gått ned, og 1 av 4 oppgir at de har kuttet sparing det siste året for å frigjøre midler. Men - sparing er også et tema kundene gjerne vil prate med bankene om. Halvparten ønsker en samtale, og de bekymrede ønsker dette i enda større grad. Innholdet i samtalen vil da være råd og anbefalinger til smarte grep som gjør det mulig å spare og å legge opp en buffer, selv om de fleste regningene blir høyere og kjøpekraften svakere.
- Avslutningsvis er det ingen tvil om at mange kunne trenge en time hos banken. Enten det er for å få bedre kontantstrømseffekt og å utvide antall år man har på nedbetaling av boliglånet, eller om det er andre tiltak som gjør det mulig å betale regninger, kjøpe mat og leve. Alle tar dog ikke alle grep, og ikke minst, slett ikke alle sliter. 1 av 4 nordmenn sier de er helt upåvirket og lever i stor grad som før.

Nordmenns tanker om fremtiden og hvordan det påvirker personlig økonomi i hverdagen

Forventningsbarometeret for Q2 2023 viser fortsatt historisk lave nivåer, men også noe mer positiv vurdering av egen økonomi.

Finans Norge løfter blant annet frem at de mest pessimistiske finnes i den øvereste kvartilen innektsmessig, ofte definert som middelklassen. Gjeldsbelastning og stigende priser treffer antagelig denne gruppen hardest, og det er et trekk som går igjen i hele Europa. Dette er bekymringsfullt fordi denne gruppen er viktig for stabiliteten i økonomien. Per i dag er 31 % optimistisk/meget optimistisk til husstandens økonomi det neste året, 40 % er nøytrale og 27% er pessimistisk/meget pessimistisk.

3 av 4 oppgir at de i stor eller svært stor grad blir påvirket av en eller flere økonomiske faktorer, og at det kommer til å påvirke deres forbruk i sommer. Vi reduserer forbruket i størst grad i kategoriene hverdagsluksus, som restaurantbesøk, shopping (spesielt klær og sko, møbler og interiør) og opplevelser.

Noe lenger ned på listen, som i størst grad påvirker bankmarkedet, er andelen som sier de vil avvente bilkjøp (25 %) og boligkjøp (17 %). Sett i lys av at dette ikke er produkter vi kjøper jevnlig, utgjør en andel på 25 % en stor andel for bilmarkedet.

Hva bekymrer oss mest?

Arbeidsledighet, synkende boligpriser og inntektstap grunnet helse er i liten grad noe befolkningen bekymrer seg for
Bekymring for stigende boliglånsrente har økt med +4 pp fra i fjor
Det er fortsatt prisstigning på varer og tjenester vi er avhengig av i hverdagen som skaper størst bekymring, og den har økt signifikant mot fjoråret

Hvilke valg og tiltak har nordmenn gjort for å ta bedre grep om husstandens økonomi?

42 % av befolkningen har gjort ett eller flere tiltak for å redusere utgifter eller frigjøre kapital de siste 12 månedene, og 58 % har ikke gjort noen tiltak. Hele 24 % oppgir at de har kuttet i sparing, noe som utgjør ca. 1 million nordmenn – dette kan få konsekvenser for bankene.

Ca. 11 % har reforhandlet lånevilkår, 10 % - i overkant av 400 000 – har reforhandlet forsikringsvilkår, mens 6 % har sagt opp én eller flere forsikringer. La oss håpe det kun er en opprydning, og at man har kuttet overflødige forsikringer i stedet for forsikringer som gjør dem enda mer sårbare.

Sparing, bytte av bank og boliglån

Sparing

Under pandemien sparte mange mye penger. Med begrenset mulighet for reiser og forbruk, var det mange som fylte opp både buffer og sparekontoen. Vi så tidligere i dag at 1 av 4 nordmenn har redusert sparing det siste året. Dette skal vi se nærmere på.

4 av 5 sparer for å ha en buffer eller sikre egen fremtid. Under pandemien sparte befolkningen mye, og vi har ikke tømt sparekontoene helt ennå, selv om flere kutter i sparing. Så hvor er det vi har redusert sparing?

Vi sparer fortsatt i aller størst grad i banken og andelen som benytter dette er stabil, men vi øker nedbetalingen av lån (+2 pp) og reduserer sparingen i IPS (-2 pp).

Bytte av bank

Som vi så tidligere, svarte 11 % at de hadde reforhandlet lånevilkårene sine, og 10 % har reforhandlet forsikringsvilkårene.

Hvordan har det gitt utslag i forholdet vårt til bankene? Bytter vi lettere bank når rentene øker?

Som i fjor, er det svært få som har byttet bank (3 %) eller tatt i bruk en ny bank (18 %). Blant de som har byttet bank eller tatt i bruk en ny bank, har halvparten skaffet seg sparekonto (49 %) og brukskonto (44 %), og 1 av 3 har skaffet seg boliglån (34 %).

Hovedgrunnen for å bytte bank er fremdeles økonomisk motivert. Rentefordeler er øverst, og bedre rente på sparing har økt signifikant mot fjoråret (+5 pp). Lavere gebyrer kommer på tredjeplass, men har en signifikant nedgang (-4 pp) i år også.

Vi ser mange årsaker til at man bytter eller blir kunde av en ny bank. Kort oppsummert (ved fritekstsvar på "Hva var hovedgrunnen til at du byttet hovedbank/ble kunde i ny bank?"), nevnes i størst grad refinansiering, depositumskonto, barnekonto, familiens bank, at det var der de fikk lån, bedre cashback, billigere forsikring, osv.

Boliglån

Boliglån utgjør en økende kostnad for de aller fleste, og vi ser noe bevegelse i denne kategorien. Først og fremst – om man skal velge ny bank i dag, er digitale løsninger der man kan ordne det meste selv i økende grad mer viktig (37 %) enn en egen fast kontaktperson i banken som kan gi personlig rådgivning (25 %).

Fra en tredeling for et par år tilbake, ser vi nå en utvikling der nordmenn ønsker digitale løsninger fremfor fast kontaktperson.

Andel som er villig til å betale mer for et lån i en bank som tilbyr personlig rådgivning har økt, og nær 3 av 10 ser nå positivt på det. Det er fortsatt liten betalingsvillighet og halvparten (uendret) vil ikke betale mer.

Blant de som er interessert, finner vi en overrepresentasjon av personer over 60 år (32 %) som er en endring fra tidligere år, hvor det har vært de yngste som har hatt størst betalingsvillighet.

14 % oppgir at det er svært/ganske sannsynlig at de vil flytte boliglånet til en annen bank det neste året (+2 pp siden i fjor). Det er flere personer i alderen 30-49 år som svarer at det er svært sannsynlig at de kommer til å gjøre dette.

Det er kun 17 % som sier de vil avvente med boligkjøp, og 11 % mener det er sannsynlig at de kommer til å ta opp boliglån det kommende året.

Har mer krevende økonomiske tider påvirket hvor og hvordan vi får råd og veiledning?

Hvordan har utviklingen i økonomien påvirket i forhold til hvor og hvordan vi søker råd? I løpet av det siste året har 57 % fått eller søkt råd og veiledning om ulike områder knyttet til personlig økonomi. Her ser vi ingen endring mot fjoråret. Bankansatte er fortsatt de mest brukte rådgiverne.

Om vi spør hvordan nordmenn kan tenke seg å få råd i fremtiden, svarer 8 av 10 at de ønsker råd fra en menneskelig kunderådgiver. Kun 4 % ønsker råd fra en virtuell kunderådgiver. Her er det heller ingen endring fra fjoråret.

74 % av de som var i kontakt med banken via chat snakket med en fysisk rådgiver, og 1 av 5 snakket med en virtuell assistent.

I år har vi stilt et åpent spørsmål til de som har vært i kontakt med virtuell rådgiver via chat om deres opplevelse dette:

21 % var i kontakt med banken via virtuell rådgiver på chat, og opplevelsen knyttet til dette er delt. Halvparten opplevde det som helt greit, mens resten ikke synes det var noen god opplevelse.

Vi tviholder på menneskelig kontakt med banken fremfor en virtuell rådgiver, og dette er nok noe av grunnen. Her tror vi at ny og forbedret AI bør kan gjøre mye for å bedre brukeropplevelsen!

Når det gjelder aktuelle tema man vil diskutere med banken, er det få endringer fra i fjor. Det er fortsatt "Helhetlig gjennomgang av privatøkonomi", "Plassering i fond" og "Pensjonssparing" som er mest aktuelt.

Bankmarkedet

Undersøkelsen er som tidligere år gjennomført blant befolkningen over 18 år. 2206 intervju. Utvalget er fordelt over kjønn, alder og geografi helt likt som tidligere år. Norstat var ansvarlig for datainnsamling via nettintervjuer, og undersøkelsen foregikk over 2 uker i midten av mars i år. Dette er femte gang Schibsted Insights & Effects gjennomfører undersøkelsen.