Gjestgiveri, skysstell, hvilested.

Heftet "Gjestgiveri, skysstell, hvilested." Utgitt av Norsk Veimuseum i 2008. 56 sider. Heftet.

Selges for 50,- kroner

Porto: 57,- kroner (sendt som brev)

------------------------------------------------------------------

Norsk Vegmuseum ble åpnet i 1992 som et etatsmuseum for Statens vegvesen og utgjør i dag en egen avdeling i Vegdirektoratet. Museet holder til på Hunderfossen i Lillehammer kommune i Innlandet fylke. Museet arbeider for å samle, bevare og formidle norsk veghistorie og etatshistorie i Norge hvor anlegget på Hunderfossen skal drives på en publikumsvennlig måte. Museet er et forsknings- og kompetansesenter for veirelatert kulturvern og driver rådgivning og service innen kulturminnevern og museumsarbeid i etatens ulike regioner.

Museumsanlegget består av et 300 dekar stort friluftsmuseum med veisystem, anlegg, maskiner, utstyr og bygninger. Her finnes Blindheimsvik landhandel, Bagges Landhandel, Lysaker Gjestgiveri og et konferansesenter. Som en del av friluftsmuseet inngår Norsk Fjellsprengningsmuseum, som ble åpnet i 2004 og som formidler ulike sider ved norsk sprengningshistorie. I tillegg inngår Norsk Kjøretøyhistorisk museum som opprinnelig lå på Lillehammer (1983–2015) og som flyttet og ble gjenåpnet i nye lokaler som en del av Norsk Vegmuseum i 2019. Norsk Kjøretøyhistorisk museum viser utviklingen av kjøretøy fra hestetrukne vogner til bilen av i dag.

Museet har videre en 2000 kvadratmeter innendørs utstillingsareal som rommer et interaktivt trafikksikkerhetssenter og en basisutstilling om norsk veghistorie. Museets samlinger består av 126 bygg og om lag 10 000 gjenstander, hvorav 240 er større maskiner.

Museumsarbeidet i Statens vegvesen startet med en oppfordring fra vegdirektør Karl Olsen i 1970 til vegsjefene om å ta vare på eldre gjenstander av veghistorisk interesse. I 1974 ble det satt ned et eget utvalg som skulle gi retningslinjer for bevaringsarbeidet knyttet til veg og utrede behovet for et eget museum. I 1978 forelå utredningen som fastslo at det burde etableres et eget «veiteknisk museum». Denne var skrevet av vegsjef Johannes Irgens, direktør Torleif Lindveit på Norsk Teknisk Museum og førstekonservator Ola H. Øverås hos Riksantikvaren.

Etter at vernearbeidet fikk økonomiske bevilgninger og det ble etablert en ansvarsstruktur internt i etaten for å få fart i gjenstandsinnsamlingen, ble det i 1984 besluttet av vegdirektør Eskild Jensen og samferdselsminister Johan J. Jakobsen at det skulle opprettes et vegmuseum på Hunderfossen. I 1985 ble Geir Paulsrud ansatt som museumsleder med ansvar for å etablere et eget vegmuseum, og i 1992 åpnet museet. Geir Paulsrud var direktør for museet fram til 2011. Da ble Geir Atle Stormbringer ansatt som ny direktør.

- - - - - - -

Gjestgiveri er en eldre betegnelse for virksomhet som tar imot gjester mot betaling. Det var et større herberge, men som regel med en noe enklere standard enn et hotell. Begrepet ble også brukt om serveringssteder som tidligere har vært vanlige gjestgiverier.

Fram til 1800-tallet var de reisende i Norge som oftest henvist til nattelosji i private hjem, selv om det var noen få gjestgiverier og skysstasjoner langs hovedveiene.

Gjestgiveriene kom ganske raskt til å spesialisere seg i to retninger: noen henvendte seg til gjennomreisende, det vil si til personer som etterspurte nattelosji og eventuelt et kvelds- og et morgenmåltid og ble forløperne for dagens hoteller, men andre tilbød opphold med «halv» eller «full pensjon» og ble kjent som pensjonater.

Pensjonatene tiltrakk seg gjerne enkeltpersoner og familier for lengre opphold. Hoteller ble lenge et byfenomen, mens pensjonater ble brukt både i by og på landet.