Bildegalleri
"Aftenposten" - NS, Hirden, Quisling, Regiment Nordland o.l. på forsiden
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt – I god stand
77 originale utgaver av avisen "Aftenposten" fra krigsårene. Forsideartikler om Vidkun Quisling, Nasjonal Samling, Regiment Nordland, Arbeidstjenesten, Hirden o.s.v. De fleste avisene har bilder tilknyttet artikkelen. Hvert billede i annonsen tilsvarer èn avis. Avisene er komplette og har kun vært brettet èn gang.
Avisene selges for 100,- kroner stk. + porto.
Ved henvendelser, benytt nummeret bildet har i annonsen.
Jeg har ikke "vipps" og bruker ikke "fiks ferdig". Avisene betales ved overføring til bankkonto.
------------------------------------------------------------------
Nasjonal Samling, forkortet NS, var et norsk politisk parti, grunnlagt av Vidkun Quisling i 1933. Han var leder for partiet fram til det ble oppløst ved frigjøringen i 1945. Ideologisk var NS påvirket av fascismen og nazismen, og fra slutten av 1930-årene ble partiet gradvis mer antisemittistisk.
Under andre verdenskrig inngikk partiet samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. For de fleste nordmenn var dermed NS-medlemmer som opprettholdt medlemskapet etter den tyske invasjonen 9. april 1940 å regne for landssvikere. Under landssvikoppgjøret etter krigen ble Quisling og enkelte andre medlemmer av partiet dømt til døden og henrettet, mens de øvrige medlemmene ble straffet med fengsel, tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter, samt ulike økonomiske straffer.
- - - - -
Vidkun Quisling var en norsk politiker for Nasjonal Samling (NS) og offiser. Han styrte Norge som ministerpresident da landet var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. Etter krigen ble han henrettet for landssvik.
Quisling virket som internasjonal hjelpearbeider i blant annet Russland og Sovjetunionen i 1920-årene. Han ble major i 1928 og var forsvarsminister i Bondepartiregjeringen i årene 1931–1933. I 1933 grunnla han partiet Nasjonal Samling og var siden partiets «fører». NS fikk ingen nevneverdig tilslutning ved valgene.
Quisling, som hadde vært sterkt påvirket av fascismen, nærmet seg etter hvert den tyske nasjonalsosialismen. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, skaffet Quisling seg adgang til radiosenderen Oslo kringkaster. Her erklærte han seg som statsminister og gav ordre om at mobiliseringen skulle innstilles. Dagen etter avviste kong Haakon 7 dette kravet, og Quisling ble tvunget til å tre tilbake. Quislings regjering ble den 14. april skjøvet ut og erstattet av Administrasjonsrådet. Fra 25. september var det den tyske Reichskommissar Josef Terboven som styrte det okkuperte Norge.
1. februar 1942, under den såkalte «Statsakten» på Akershus slott, ble Quisling innsatt av Reichskommissar som «ministerpresident» i «den nasjonale regjering». Ved «lov» av 12. mars 1942 ble NS «statsbærende parti». Men Quislings lederskap savnet enhver naturlig autoritet og kunne bare opprettholdes ved repressive midler. De konstitusjonelle endringene medførte heller ingen reell maktøkning i forhold til Reichskommissariatet.
Etter frigjøringen ble Quisling 9. mai 1945 arrestert, og 10. september samme år ved Eidsivating lagmannsrett dømt til døden for høyforræderi. Etter at Høyesterett hadde forkastet hans anke, ble han henrettet 24. oktober 1945.
Ordet «quisling» er gått inn i internasjonal språkbruk som betegnelse på landsforræder. Hans liv reiser det som under rettssaken i 1945 ble formulert som «gåten Quisling»: Hvordan kunne den pliktoppfyllende og idealistiske personen, som hans ungdomsvenner og offiserskolleger skildret i sine vitneprov, være den samme som nå stod anklaget for delaktighet i nasjonalsosialismens forbrytelser?
- - - - - - -
Regiment Nordland var under andre verdenskrig en tysk SS-avdeling med norsk vervet personell, dannet etter opprop fra Vidkun Quisling i januar 1941. Propagandaen omkring opprettelsen var rettet mot Storbritannia, men Regiment Nordland ble senere satt inn på Østfronten. Antallet norske deltakere er anslått til ca. 800.
- - - - - - -
Frontkjempere var norske borgere som gikk i tysk krigstjeneste under andre verdenskrig. De fleste nordmennene tjenestegjorde i Waffen-SS, men et fåtall kom også i Wehrmachts tjeneste. Frontkjemperne deltok på tysk side i kampene på Østfronten. De fleste frontkjemperne hadde tilknytning til Nasjonal Samling.
Til sammen rundt 3600 nordmenn var frontkjempere. Mer enn 700 falt, og noen kom ikke til rette. Etter krigen fikk frontkjemperne straff som landssvikere.
- - - - - - -
Hirden var Nasjonal Samlings (NS) politiske tropper og betegnelse på bevegelsens harde ideologiske kjerne. Hirden fungerte blant annet som NS-leder Vidkun Quislings livvakt. Fra 1941 av ble medlemskap i Hirden obligatorisk for mannlige NS-medlemmer.
En forløper til organisasjonen ble opprettet allerede samme år som Nasjonal Samling (NS) ble stiftet (1933), da under navnet Specialavdelingen eller Særavdelingen, med den tyske Sturmabteilung (SA) som forbilde. I september 1934 ble navnet på organisasjonen endret til Hirden ettersom både Vidkun Quisling og andre sentrale NS-folk ønsket en tydeligere norsk og nasjonal profil, både for partiet og for dets underordnede organisasjoner.
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 17.8.2024, 16:03 ・ FINN-kode: 366307845