Tilbud og etterspørsel av arbeidskraft er i balanse i mange bransjer, og 3 av 4 nordmenn er fornøyde med sin nåværende jobb. Hva tenker jobbsøkerne? Hva motiverer dem til å bytte jobb – eller bli værende? Kort sagt: Hva skjer i hodene til dem som faktisk utgjør arbeidsmarkedet vårt?
Vi har spurt jobbsøkere over hele landet, og resultatene gir oss et spennende innblikk i hva som driver jobbmarkedet akkurat nå.
Vi har fire temaer som forteller oss hvordan det står til:
Jobbtilfredshet – Hvor fornøyde er folk med jobben sin? Hva påvirker trivselen?
Mobilitet – Hvor villige er folk til å bytte jobb, og hva driver dem til å ta steget?
Offentlig vs. privat sektor – Hva foretrekker jobbsøkerne, og hvorfor?
Drivere for valg av arbeidsgiver – Hva er det egentlig som får folk til å velge (og bli i) en jobb?
Så len deg tilbake (eller fremover, hvis du er veldig engasjert), og la oss dykke ned i funnene!
Data er innhentet fra Norstats online-panel fra slutten av oktober til midten av november 2024. Undersøkelsen er basert på nesten 2000 intervjuer blant personer som er yrkesaktive eller arbeidssøkende, mellom 18 og 67 år.
Del 1: Jobbtilfredshet
Hvordan fikk respondentene jobben de har i dag, og hvor fornøyde er de med den?
De fleste søkte på jobben de har i dag på eget initiativ (64 %). 57 % av stillingene var utlyst eksternt, mens hele 33 % aldri ble utlyst. Søknader funker, med andre ord, men nettverket er gull verdt.
Hva avgjorde så valget av jobben? De viktigste grunnene til at folk valgte sin nåværende jobb er interessante arbeidsoppgaver (48 %) og godt samsvar mellom egen kompetanse og stillingskrav (43 %). Arbeidsmiljø, kort reisevei og gunstig arbeidstid er også høyt på listen.
Menn vektlegger i langt større grad interessante oppgaver, god lønn, arbeidsplassens omdømme og anerkjennelse. Kvinner skiller seg ikke signifikant ut på noen enkeltfaktorer.
Nøyaktig like mange som i fjor har mulighet for hjemmekontor (47 %). Det er langt høyere andel som har mulighet for hjemmekontor/hybridløsning i privat sektor (53 %) enn i offentlig sektor (38 %). 6 av 10 benytter seg jevnlig eller ofte av denne muligheten for å jobbe hjemmefra.
Alder spiller en viktig rolle
De under 30 år velger jobb først og fremst for å få verdifull erfaring, og fordi den passer inn i karriereplanen. I 30-årene blir lønn og arbeidstid viktigere enn erfaring, noe som kan tyde på at prioriteringene endrer seg med livssituasjon.
3 av 4 er fornøyd med sin nåværende stilling. Totalt sett er jobbtilfredsheten nesten uendret fra i fjor, men det er færre som er helt i ekstase over jobben sin. De i 30-årene er de minst fornøyde, og 60-pluss-gjengen er mest fornøyd.
Offentlig sektor har fått en liten nedgang i andelen svært fornøyde, men samlet sett er jobbtilfredsheten på nivå med privat sektor.
Del 2: Mobilitet
Hvordan har mobiliteten i arbeidsmarkedet utviklet seg de siste årene?
Selv om nordmenn stort sett er fornøyde med jobben sin, betyr ikke det at de sitter stille. Mange vurderer fortsatt nye muligheter, og jobbskifter skjer jevnlig. Faktisk så er det slik at nesten halvparten av de yrkesaktive enten har søkt på jobb eller vært på intervju de siste to årene. Interessant nok har flere søkt i løpet av det siste året sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Med andre ord: Jobbmobiliteten er fortsatt høy, og folk er stadig på utkikk etter neste mulighet!
Det er ikke alle som søker jobb som faktisk ender opp med å bytte, men likevel har nesten 1 av 3 (29 %) byttet jobb de siste to årene. Vi så en kraftig økning i jobbskifter under og rett etter pandemien, men denne veksten har nå begynt å flate ut.
Nesten halvparten (47%) av arbeidsstyrken vurderer å bytte jobb de neste to årene, omtrent samme nivå som de siste tre årene.
Interessant nok har flere fått kortere tidshorisont: 22 % ønsker å bytte innen ett år (opp fra 19 % i fjor), mens 25 % planlegger et skifte innen to år. Dette kan tyde på økt utålmodighet, men den totale andelen er stabil.
Færre sitter stille, men flere holder døren på gløtt
Andelen ikke-søkere har falt med 1 prosentpoeng de siste tre årene og er nå på det laveste nivået vi har målt (20 %). Det betyr at stadig færre sitter helt i ro i jobbene sine.
Samtidig er andelen passive søkere (de som ikke aktivt søker, men er åpne for muligheter) stabil på 51 %. Med andre ord: Flere holder øynene åpne, selv om de ikke nødvendigvis sender ut CV-er på løpende bånd!
Etter en nedgang i fjor har andelen aktive jobbsøkere økt med 2 prosentpoeng og er nå oppe i 29 %. Flere følger altså aktivt med på nye jobbmuligheter – noe som stemmer overens med den økte andelen som vurderer jobbskifte. Optimismen i arbeidsmarkedet er en god temperaturmåler på samfunnsøkonomien, og den ser fortsatt lys ut – over dobbelt så mange tror det ville vært enkelt å finne en ny jobb i dag, sammenlignet med de som mener det ville vært vanskelig. Selv om optimismen er 1 prosentpoeng lavere enn i fjor, ligger den fortsatt på et høyt nivå, langt over tiden før pandemien, da kun rundt 1 av 3 var positive til nye jobbmuligheter.
Er folk redd for å miste jobben?
Ikke i så stor grad! Kun 1 av 10 (11 %) er bekymret for å miste jobben de kommende 12 månedene. Personer i 30-årene er signifikant mer bekymret (14 %), og de over 60 er mindre bekymret (7 %). Den største faktoren for bekymring er om bedriften skal permittere, nedbemanne eller omorganisere, grunnet innsparing, budsjettkutt eller ikke oppnådde resultater.
Vi ser også at optimismen i arbeidsmarkedet generelt har gjort en helomvending. I de to foregående årene økte andelen av de yrkesaktive som trodde at arbeidsledigheten ville øke, til nær 6 av 10. I år er det under 4 av 10 som tror det samme – de færreste tror at arbeidsledigheten vil synke noe særlig.
Hva oppleves som de største forskjellene mellom offentlig og privat sektor?
I år setter vi et ekstra fokus på offentlig sektor og hva som oppleves som de største forskjellene mellom offentlig og privat arbeidsliv.
Hva trekker folk mot offentlig sektor – og hva holder dem igjen? Er det lønn, trygghet, fleksibilitet, eller noe helt annet som skiller disse to verdenene?
Først og fremst: 2 av 3 menn (66 %) jobber i privat sektor, mens kun 32 % jobber i offentlig sektor. Blant kvinner er fordelingen jevnere – 55 % jobber i offentlig sektor, mens 43 % jobber i privat sektor.
Hvem jobber hvor?
Verdt å merke seg: tallene summeres ikke til 100 %, fordi noen har valgt "annet" som svaralternativ, for eksempel for å indikere at de jobber i en annen sektor eller ikke er i jobb for øyeblikket.
De fleste respondenter i denne undersøkelsen fikk sin nåværende jobb ved å søke på eget initiativ. Men det er en tydelig forskjell mellom offentlig og privat sektor. I privat sektor spiller nettverk en langt større rolle, og flere blir ansatt via bemannings- eller rekrutteringsbyråer. I offentlig sektor er prosessene ofte mer formelle, og rekruttering skjer i større grad gjennom åpne utlysninger.
Hvorfor velger folk som de gjør?
Det er tydelige forskjeller på hva som er viktigst for folk når de velger jobb innen offentlig eller privat sektor.
📌 Offentlig ansatte er mest opptatt av at jobben passer til kompetansen og at de har interessante arbeidsoppgaver. Med andre ord: De vil ha en jobb som gir mening, og som passer til det de er gode på.
Offentlig ansatte setter størst pris på jobbsikkerhet og stabilitet, gode pensjons- og velferdsordninger, og at jobben oppleves som samfunnsnyttig og meningsfull.
📌 Privat sektor derimot? Her er lønn klart viktigere – men også fleksibilitet, som hjemmekontor og frihet til å jobbe på sin egen måte. I tillegg spiller arbeidsgiverens omdømme en større rolle.
Privat ansatte er enige om at pensjon og velferdsordninger er viktigst, men setter også pris på jobbsikkerhet, selv om dette ofte blir ansett som en offentlig fordel. I tillegg verdsetter mange balansen mellom jobb og fritid.
Med unntak av "lavere lønn", ser ansatte i privat sektor flere ulemper ved å jobbe i offentlig sektor enn det offentlig ansatte selv gjør. Dette tyder på at mange i privat sektor har en mer kritisk oppfatning av offentlig arbeidsliv – mens de som faktisk jobber der ikke nødvendigvis opplever det slik.
Hva skal til for å gjøre offentlig sektor mer attraktiv?
Både offentlig og privat ansatte er enige: Konkurransedyktig lønn er den viktigste faktoren for å gjøre offentlig sektor mer attraktiv. I tillegg ønsker begge grupper mindre byråkrati og mer handlingsfrihet. Offentlig ansatte etterlyser flere karriere- og opprykksmuligheter, mens privat ansatte mener mer fleksibel arbeidstid og fjernarbeid ville gjort offentlig sektor mer fristende.
For å gjøre stillingsutlysninger mer attraktive, er begge parter enige om at det bør være tydeligere kommunikasjon om lønn og insentiver.
Privat ansatte mener det er avgjørende med mer fokus på innovasjon og mindre byråkrati for at offentlig sektor skal bli mer attraktiv. Offentlig ansatte vektlegger derimot karrieremuligheter, og at jobben er samfunnsnyttig og meningsfull. For eksempel er muligheten til å jobbe med samfunnsansvar og bærekraft er langt viktigere for ansatte i offentlig sektor (45 %) enn i privat sektor (32 %).
Er det attraktivt å bytte mellom offentlig og privat sektor?
Dette har vi fulgt over flere år, og det har skjedd en interessant endring.
🔹 Før pandemien var det ganske jevnt – omtrent like mange ville bytte begge veier. 🔹 Under pandemien ville flere over til offentlig sektor, sannsynligvis fordi det føltes tryggere. 🔹 Nå har trenden snudd, og for første gang ser vi at flere offentlig ansatte ønsker seg til privat sektor enn motsatt.
Men én ting er stabil: De eldste arbeidstakerne i begge sektorer er minst interessert i å bytte.
Del 4: Valg av jobb og arbeidsgiver
Kampen om talentene – hva gjør en arbeidsgiver attraktiv?
Mange bransjer sliter fortsatt med å finne nok kvalifiserte folk. For å tiltrekke seg de beste hodene, må bedriftene fremstå som et sted folk faktisk vil jobbe, og virkelig få dette frem i stillingsannonsene.
Vi skal se nærmere på hva jobbsøkere virkelig bryr seg om når de vurderer en arbeidsgiver, og ikke minst hvilke faktorer og kilder som påvirker inntrykket av en bedrift. Spoiler: Det handler om mer enn bare lønn og gratis kaffe!
God lønn er nå tilbake som nest viktigste faktor når folk vurderer arbeidsgivere, og er den faktoren som går mest frem fra i fjor. De siste årene har vært preget av mye usikkerhet og dette bærer denne listen preg av. Vi vil ha det både hyggelig og trygt på jobb!
Hva gjør en arbeidsgiver attraktiv, og hvilke trender ser vi? Godt arbeidsmiljø troner fortsatt på toppen, etterfulgt av gode lønnsbetingelser, sikkerhet og god ledelse. Noen klare trender ser vi også:
📈 Hjemmekontor, digitale løsninger, integrering/mangfold og bærekraft har økt betydelig i viktighet det siste året.
⚖️ Fleksibilitet og balanse i arbeidshverdagen blir stadig viktigere – spesielt for kvinner.
🌍 Kvinner verdsetter bærekraft, integrering og et viktig samfunnsoppdrag langt mer enn menn, mens menn i større grad trekker frem store og interessante prosjekter.
💰 Lønn er nå like viktig for kvinner og menn, en forskjell som tidligere var mer markant.
Arbeidsgivere som satser på god kultur, trygghet og fleksibilitet vil altså ha et konkurransefortrinn i jakten på talenter!
Når vi vurderer hvor attraktive bedrifter er som arbeidsgivere, er det to klare hovedkilder:
🔹 Folk vi stoler på – familie, venner og nettverk påvirker oss mest. 🔹 FINN – den suverent viktigste digitale kilden. 7 av 10 foretrekker å følge med på ledige stillinger hos oss!
At FINN rangerer så høyt, viser hvor viktig det er for arbeidsgivere å synliggjøre seg riktig i jobbmarkedet. Stillingsannonser generelt kommer også høyt opp, noe som bekrefter at annonsering er en avgjørende del av en bedrifts employer branding. Andre kanaler som nyhetsmedier, LinkedIn og sosiale medier spiller også en rolle, men påvirkningen her er mindre enn den vi ser fra FINN og personlige nettverk.
Mangfold og inkludering har en økende betydning i arbeidsmarkedet
Selv om mangfold og inkludering ikke topper listen over hva jobbsøkere ser etter hos en arbeidsgiver, øker det i viktighet – faktisk med 5 prosentpoeng fra i fjor. Interessant nok er det en forskjell i hvordan dette oppleves mellom sektorene:
🔹 Offentlig ansatte mener i størst grad at deres arbeidsgiver jobber aktivt med mangfold og inkludering. 🔹 Privat ansatte opplever i større grad at deres arbeidsgiver jobber med det og er god på det.
Dette tyder på at offentlig sektor kommuniserer innsatsen sin tydeligere, mens privat sektor kanskje opplever mer konkrete resultater i hverdagen.
Flere mener også nå at arbeidsgivere bør ha fokus på mangfold og inkludering, en økning på 5 prosentpoeng fra i fjor. Kvinner og offentlig ansatte er mest opptatt av dette. Fokuset vokser også, spesielt i offentlig sektor, hvor denne tematikken ofte står høyere på agendaen.
Arbeidsmarkedet har gått mot en normalisering, men det er store forskjeller mellom bransjer
Oljesektoren kjører på med høy kapasitetsutnyttelse, mens bygg, anlegg og varehandel sliter med lavere etterspørsel og overskuddskapasitet.
Nordmenn trives på jobb, men mobiliteten øker
Selv om 3 av 4 er fornøyde med jobben sin, ser vi økt mobilitet etter en nedgang i fjor. Like mange har søkt jobb eller vært på intervju som de to foregående årene, men færre har byttet jobb. Samtidig vokser andelen som planlegger å bytte jobb snart.
Optimismen er tilbake – færre frykter arbeidsledighet
Halvparten mener det ville vært lett å få ny jobb om de mistet den de har, og stadig færre tror arbeidsledigheten vil øke. Bekymringen for egen jobb er lav og stabil.
Flere aktive jobbsøkere – og FINN er førstevalget
Flere følger aktivt med på jobbmuligheter, og færre avviser tanken på å bytte jobb. FINN.no er den suverent mest brukte plattformen for jobbsøk – særlig blant dem som søker aktivt.
Hva betyr mest når vi velger arbeidsgiver?
Et godt arbeidsmiljø troner øverst, fulgt av god lønn, sterk ledelse og jobbtrygghet – men prioriteringene varierer fra bransje til bransje.
Hvem - eller hva - påvirker vårt valg av arbeidsgiver?
Vi lytter mest til folk vi stoler på – venner, familie og nettverk. Deretter kommer FINN, stillingsannonser og nyhetsmedier.
